hits

september 2017

Opptur for landet, krise for AP

De rødgrønne forsøkte å skremme velgerne for fire år siden. APs strategi var å svartmale det borgerlige alternativet, og FrP spesielt. Nå er Jens byttet ut med Jonas og strategien er fremdeles den samme. Men hvordan gikk det med FrP i regjering? 

Vårt samfunn er ikke uten feil og mangler, men pilene peker faktisk i riktig retning. Norge kåres som beste land å bo i, verdens lykkeligste og vi er blant de beste for eldre, for barnefamilier, for homofile, for kvinners likestilling. Helsekøene går nå markert ned. Det er blitt langt flere helsesøstre og rusomsorgen er styrket. Det bygges flere sykehjemsplasser. Skolene ansetter flere lærere og stadig flere lærere får etterutdanning. Kommuneøkonomien er den beste på over tjue år. Flere skip flagges hjem. Det er rekordhøyt aktivitetsnivå for bygging og vedlikehold av infrastruktur. Ledigheten går ned. Miljøskadelige utslipp går ned.  Dette er det verdt å heise flagget for, men i valgkampen AP og LO har valgt å male bildet av Norge med sorte pensler. Fremfor å snakke om egen politikk, har Støre valgt en negativ kampanjeform hvor han primært er sint og streng mot andres politikk. Valgtalene er dystre og mørke, men lite basert på fakta. La meg derfor svare ut noen av de mest brukte påstandene fra AP.

Arbeiderpartiets fortelling om Norge har vært skrevet med sort pensel denne valgkampen. Ifølge AP er vi blitt et kynisk og kaldt samfunn hvor fattigdommen florer, massearbeidsledigheten vokser, og kun noen få rike sitter med hele velstanden. Folk flest ser at dette ikke stemmer.

Bedre velferd, flere i arbeid
APs hovedfortelling var at skattelettelser har medført at velferdstjenester er bygget ned og at arbeidsledigheten ikke har vært håndtert. Som listen min innledningsvis viser - APs påstand er helt uriktig. Ja, vi har senket en rekke skatter og avgifter fordi vi vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og investere. Mindre kostbart å eie bil, båt og campingvogn. Samtidig har vi kraftig økt bevilgninger til helsevesenet, utdanning og forskning, infrastruktur, justis og forsvar. Dette har vi klart delvis fordi statens inntekter har økt som følge av at landets økonomi vokser, og delvis fordi vi har brukt litt mer oljepenger til å investere i landet vårt. Samtidig har ledigheten gått ned 9 måneder på rad. Det var visst en strek i regningen for APs strategi.

APs kritikk henger ikke sammen når de klager på at vi både leverer for dårlige tjenester og at vi bruker for mye penger. Visstnok hele 100 milliarder kroner for mye, ifølge et intervju med partileder Støre i VG. Da må vi jo anta at Støre vil rette opp i dette, og få balansert budsjettet med ca 100 milliarder oljekroner mindre. Konsekvensene av det har AP ikke nevnt med et ord. Skal AP kutte så mye i budsjettet, må Støre ikke bare reversere skattelettelser, han må kutte i velferdstjenester og infrastrukturinvesteringer i bøtter og spann. Tenk over det. AP har lovet å øke skattene med 15 mrd kr - som altså skal spares i oljefondet. Men da bruker de fortsatt 85 mrd kr for mye. Det betyr store velferdskutt dersom AP gjør som de har sagt. Regnestykkene henger rett og slett ikke sammen. Eller er dette bare retorikk? Er det å spre frykt og fordommer en del av strategien for å få til et regjeringsskifte?

Styrke norsk næringsliv
Man må spørre seg hvorfor AP mener det er smart å øke skattetrykket på norsk næringsliv, for å spare pengene ved å kjøpe aksjer i utenlandske selskap. Aps skattepolitikk favoriserer utenlandske eiere i Norge, svekker lønnsomheten i norske bedrifter og reduserer reallønnen til norsk arbeidskraft. Det er ikke et godt bidrag for å bygge landet.

Arbeidsplassene i olje/gassnæringen er svært lønnsomme, teknologidrivende og høykompetente. Venstresiden ser dessverre på oljenæringen som et problem. Vi vil derimot bidra til at næringen fortsatt kan blomstre, samtidig som vi utvikler øvrige næringer. Derfor har regjeringen gjort en rekke grep som styrker fiskeri-, skipsfarts- og havnæringene. Når AP i sine taler sier de vil ha en havstrategi, så viser det at de har sovet i timen. Regjeringen er allerede i gang med å gjennomføre en slik strategi. Vi jobber målrettet med teknologi og digitalisering, for å nevne noen, i staten, i sykehusene, i Vegvesenet etc etc. Rett og slett fordi vi kan kutte kostnader, skape nye arbeidsplasser, og levere bedre tjenester til innbyggerne.

Bygge landet
Tilsvarende innen infrastruktur. Med AP/SP i regjering lot de vei og jernbane forfalle. De gjennomførte noen prosjekt med bygging av ny infrastruktur, men unnlot å vedlikeholde vei og jernbane tilstrekkelig. Dermed økte vedlikeholdsetterslepet i åtte rødgrønne år. Nå bygger vi mer enn noen gang før, og vi vedlikeholder det vi allerede har. Det gjør vi samtidig som avgiftstrykket for bilistene har gått ned, ikke opp. Bompengeandelen vokste kraftig under rødgrønn regjering, nå går den ned fra over 40% til nærmere 30 %. Gode skritt i riktig retning, selv om vi ikke er i mål for et FrP-hjerte.

Trygge Arbeidsplasser
Fast arbeid er målet for regjeringen. Det har vi sagt klart og tydelig. Vi vil bidra til at flere står lengre i arbeidslivet, og at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet for unge eller for de av oss med spesielle behov. Det handler om å senke terskelen inn i arbeidslivet. Der AP kanaliserte folk inn i vikarbyråene, så anser vi det bedre at folk får et ansettelsesforhold direkte hos en arbeidsgiver. Og resultatene har kommet. Vi ser andelen personer i midlertidige stillinger nå går ned, ikke opp. Det var nok en strek i regningen for APs svartmaling. Gjennom mange generasjoner AP politikere har vi sett at AP ikke har skaffet faste heltidsstillinger i offentlig sektor. Og vikarbyråene blomstret under rødgrønn regjering. Aps historie virker fullstendig glemt i deres valgtaler.

Samtidig avslører AP at de har sovet i sine år i opposisjon. Man kan ikke med troverdighet late som om intet positivt har skjedd i kampen mot arbeidslivskriminalitet, for norske arbeidsplasser, for lærlinger. Jeg observerer i alle fall at norske selskaper vinner de fleste kontraktene på samferdselsfeltet, og at andelen nordmenn på lønningslistene øker. Det er klarere krav om lærlinger og om underleverandører. Det er konkret, og det betyr noe.

Pensjonistene løftes frem
Bedre hverdag for pensjonistene er en av de hjertesakene for FrP. Der AP reduserte verdiene av pensjonene, kjemper vi for å sikre verdiene. Derfor har vi fjernet noe av den urettferdige samordningen av pensjonister, som reduserer pensjonen til gifte og samboende pensjonister. AP vil derimot fortsette denne urettferdigheten. To år på rad har vi sikret ekstraordinære bevilgninger til minstepensjonistene, mens AP fastholder sin pensjonsreform som reduserte pensjonene.

AP prøver febrilsk å gi inntrykk av at regjeringen svikter når vi "bare" overgår Aps sykehusbudsjett med 9 milliarder kroner, ikke 12 milliarder kroner. Det er snodig kritikk. Det er jo uansett et kraftig løft sammenlignet med rødgrønn regjering. Men enda viktigere er resultatene. Det står 80 000 færre pasienter i kø nå, enn når vi overtok. Ventetidene er blitt rekordlave. Det eneste AP har å stille opp med er å prøve å så tvil om tallene, men ventetiden måles på nøyaktig samme måte som når AP styrte. Sykehusenes økonomi er sunnere enn noen gang, alle regionene går med overskudd som gir handlingsrom til å investere i sykehusbygg og IKT.

Godt valg!
Det lover dårlig når AP må bruke valgkampen til å dyrke fordommer og vrangforestillinger. Det sier mest om at AP ikke tror på egen politikk når de må bløffe om andres politikk. Når AP så tydelig viser at de ikke forstår hverdagen vi lever i nå, så er de ikke egnet til å styre samfunnet inn i fremtiden.

Godt valg, stem Fremskrittspartiet. Fortsatt handlekraft og trygg styring.

Nei til Senterpartiet og de Grønnes avgiftsbonanza

Bedre og tryggere veier, uten å gjøre bilistene til en melkeku. Det er enkelt sagt Fremskrittspartiets utgangspunkt når vi skal bygge bedre infrastruktur. Det handler om effektiv transport i hverdagen, uten å innføre en rekke usosiale skatter fra partier som anser bilen som luksusprodukt.

På venstresiden ser vi derimot at alt fra Senterpartiet og Miljøpartiet samler seg om felles avgiftspolitikk. Da bør bilistene holde godt fast på lommeboken. Erfaringene fra Oslo tilsier at det er fare på ferde når Senterpartiet og Arbeiderpartiet har latt seg overbevise av MDG og SV.

I regjering har FrP fått gjennomslag for kraftig vekst i både veibygging og vedlikehold. Mesteparten av veksten har kommet med økte bevilgninger over statsbudsjettet. Under rødgrønn regjering økte bompengeandelen i nye prosjekt jevnt og trutt til over 40% i årene før regjeringsskiftet. Nå peker trenden nedover. Bompengeandelen i 2017 nærmer seg 30 %, og kan bli den laveste siden 2003. Det har vært en hard kamp, men vi ser at det nytter. Vi har riktignok tapt slag og måtte se at nye bomstasjoner er opprettet, spesielt rundt enkelte byer hvor lokalpolitikerne ønsker innføre det mot FrPs lokale stemmer. Men vi har også klart å fjerne bomstasjonene på åtte veiprosjekt, ved å få flertall for å slette gjelden. Og i disse dager er vi i gang med å redusere takstene på over 40 veiprosjekt. Vedtakene som er gjort nå vil spare bilistene for rundt 10 milliarder kroner. Det er resultatet fra den såkalte "bilpakken" som dominerte budsjettforhandlingene høsten 2016.

Tilsvarende har vi fått ned avgiftstrykket på bil. Årsavgiften er redusert, omregistreringsavgiften er kraftig redusert, engangsavgiften er redusert ved blant annet å fjerne effektavgiften. Resultatet er at bilistene for første gang på mange tiår betaler inn mindre i totale bilrelaterte avgifter enn det stat/fylke bruker på veiinvestering og vedlikehold.

Vi er stolte av våre gjennomslag og har brukt våre fire første år i regjering godt. Resultatene står da også i klar kontrast til partiene på venstresiden som ønsker overta min jobb og omgjøre mange vedtak.  Det er riktignok veldig mange ting de i utgangspunktet ikke er enige om. Det meste faktisk. Og nettopp en slik indre strid og handlingslammelse er det siste samferdselsnorge trenger nå. Ser vi til Oslo og Trondheim så har Arbeiderpartiet vist en stor iver for å legge samferdselspolitikken i hendene til ytterste venstreside. Det lover dårlig.

Men selv om de krangler om det meste innen vei, luftfart og jernbane, så har de funnet enighet om en ting - bilavgiftene skal økes kraftig.  Sammen foreslo disse fire partiene i Stortinget 9. juni 2016 at "dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler skal gradvis økes." Målet var å gjøre "fossilbiler" ulønnsomme innen 2025. I følge forståsegpåerne betyr det økning i drivstoffavgiftene på ca. 5 kr/literen eller mer.

SP snakker aldri høyt om det, men forslaget var tydelig. Og det er stikk i strid med de SP forsøker fortelle nå i valgkampen. Det er riktig at SP foreslo en uendret drivstoffavgift, men samtidig økte de avgiftene på kjøp og eie av bil. I sum kom bilistene dårligere ut. Det er derfor uten troverdighet når Senterpartiet i Stortinget støtter en politikk som i praksis trolig betyr 60 øre/liter i årlig avgiftsøkning frem til 2025, men i valgkampen nå later som de er imot en langt lavere økning. Alt tyder på at vi har en avgiftsbonanza i vente dersom rødgrønn side overtar.

Det er jo en påminnelse om Senterpartiets flørt med folks korttidshukommelse. En liten sjekk minner oss om følgende fra rødgrønn regjering: veiene forfalt, nå vedlikeholdes de. Jernbanen stod i fare for å kollapse, nå fornyes den. Det ble nedlagt flere sykehus og flere skoler med SP i regjering. Flere kommuner var under statlig økonomisk styring, og kommunene hadde mindre innflytelse på egen arealpolitikk. Det var lavere investeringsnivå i landbruket, antall heltidsbønder ble redusert og flere gårdsbruk ble nedlagt da sammenlignet med nå. Forsvaret ble bygget ned, Heimevernet kraftig redusert og materiellet ble ikke tilstrekkelig fornyet. Nå går retningen i positiv favør på alle ovennevnte saker. Vi er ikke i mål, men vi er ærlige på hva vi vil og hvor vi skal.

FrP har ikke vunnet alle slag, men retningen for bilavgifter og veibygging er begge positive for bilistene. Vi er i gang, og jeg er klar for fire nye år med enda mer FrP-politikk.