I går hørte jeg flere taler fra AP og LO topper. En dag hvor man angivelig skal kjempe for solidaritet og likeverd. Men hvor 1. mai talene baserte seg på frykt og fordommer for å skremme om regjeringen.
Alt de ikke vil snakke om
Helsekøene går nå markert ned. Det bygges flere sykehjemsplasser. Skolene ansetter flere lærere og stadig flere lærere får etterutdanning. Kommuneøkonomien er den beste på over ti år. Flere skip flagges hjem. Det er rekordhøyt aktivitetsnivå for bygging og vedlikehold av infrastruktur. Ledigheten går ned. Dette er det verdt å heise flagget for, men AP og LO har valgt å male bildet av Norge med sorte pensler. 1. mai talene var dystre og mørke, men lite basert på fakta.
APs hovedfortelling var at skattelettelser har medført at velferdstjenester er bygget ned. Som listen min innledningsvis viser - APs påstand er helt uriktig. Ja, vi har senket en rekke skatter og avgifter fordi vi vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og investere. Mindre kostbart å eie bil, båt og campingvogn. Samtidig har vi kraftig økt bevilgninger til helsevesenet, utdanning og forskning, infrastruktur, justis og forsvar. Dette har vi klart delvis fordi statens inntekter har økt som følge av at landets økonomi vokser, og delvis fordi vi har brukt litt mer oljepenger til å investere i landet vårt.
Derimot henger APs kritikk ikke sammen. Fordi AP sier både at vi leverer for dårlige tjenester og at vi bruker for mye penger. Visstnok hele 100 milliarder kroner for mye, ifølge et intervju med partileder Støre i Dagbladet. Skal AP kutte så mye i budsjettet, må Støre ikke bare reversere skattelettelser, han må kutte i velferdstjenester og infrastrukturinvesteringer i bøtter og spann. Tenk over det. AP har lovet å øke skattene med 15 mrd kr - som altså skal spares i oljefondet. Men da bruker de fortsatt 85 mrd kr for mye. Det betyr store velferdskutt dersom AP gjør som de har sagt. Regnestykkene henger rett og slett ikke sammen. Eller er dette bare retorikk? Er det å spre frykt og fordommer en del av strategien for å få til et regjeringsskifte?
Styrke norsk næringsliv
Man må spørre seg hvorfor AP mener det er smart å øke skattetrykket på norsk næringsliv, for å spare pengene ved å kjøpe aksjer i utenlandske selskap. Aps skattepolitikk favoriserer utenlandske eiere i Norge, svekker lønnsomheten i norske bedrifter og reduserer reallønnen til norsk arbeidskraft. Det er ikke et godt bidrag for å bygge landet.
Ei heller er det positivt når så mange 1. mai tog har paroler om å svekke norsk petroleumsnæring. Kraftig fall i oljeprisene har resultert i at 50.000 arbeidsplasser er forsvunnet fra oljenæringen på få år. Slikt gjør inntrykk. Den viktigste drivkraften i norsk økonomi siste tiår stoppet plutselig opp. Det er skapt over 80.000 arbeidsplasser i samme periode, og vi har lagt grunnlaget for ytterligere vekst gjennom målrettet arbeid med omstilling. Oljenæringen skal være en del av det.
Arbeidsplassene i olje/gassnæringen er svært lønnsomme, teknologidrivende og høykompetente. Vi må bidra til at næringen fortsatt kan blomstre, samtidig som vi utvikler øvrige næringer. Derfor har regjeringen gjort en rekke grep som styrker fiskeri-, skipsfarts- og havnæringene. Når AP i sine taler sier de vil ha en havstrategi, så viser det at de har sovet i timen. Regjeringen er allerede i gang med å gjennomføre en slik strategi. Vi jobber målrettet med teknologi og digitalisering, for å nevne noen, i staten, i sykehusene, i Vegvesenet etc etc. Rett og slett fordi vi kan kutte kostnader, skape nye arbeidsplasser, og levere bedre tjenester til innbyggerne.
Tilsvarende innen infrastruktur. Med AP/SP i regjering lot de vei og jernbane forfalle. De gjennomførte noen prosjekt med bygging av ny infrastruktur, men unnlot å vedlikeholde vei og jernbane tilstrekkelig. Dermed økte vedlikeholdsetterslepet i åtte rødgrønne år. Nå bygger vi mer enn noen gang før, og vi vedlikeholder det vi allerede har.
APs dystre arbeidsmarked
Mest skuffet blir jeg over retorikken til AP og LO i arbeidspolitikken. De bidrar til å skape frykt og utrygghet gjennom sin dystre retorikk.
Fast arbeid er målet for regjeringen. Det har vi sagt klart og tydelig. Vi vil bidra til at flere står lengre i arbeidslivet, og at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet for unge eller for de av oss med spesielle behov. Det handler om å senke terskelen inn i arbeidslivet. Der AP kanaliserer folk inn i vikarbyråene, så anser vi det bedre at folk får et ansettelsesforhold direkte hos en arbeidsgiver. Gjennom mange generasjoner AP politikere har vi sett at AP ikke har skaffet faste heltidsstillinger i offentlig sektor. Og vikarbyråene blomstret under rødgrønn regjering. Aps historie virker fullstendig glemt i deres 1. mai taler. Samtidig avslører AP at de har sovet i sine år i opposisjon. Man kan ikke med troverdighet late som om intet positivt har skjedd i kampen mot arbeidslivskriminalitet, for norske arbeidsplasser, for lærlinger. Jeg observerer i alle fall at norske selskaper vinner de fleste kontraktene på samferdselsfeltet, og at andelen nordmenn på lønningslistene øker. Det er klarere krav om lærlinger og om underleverandører. Det er konkret, og det betyr noe.
Det lover dårlig når AP dyrker fordommer og vrangforestillinger. Det sier mest om at AP ikke tror på egen politikk når de må bløffe om andres politikk.