hits

mai 2017

Pyromaner og brannforebygging

I Statsbudsjettet 2017 foreslo Senterpartiet økte bilavgifter. Og i klimakampens hete, sommeren 2016, foreslo bl.a. Senterpartiet at bilavgiftene de neste årene må øke så mye at folk ikke lenger kjøper bensin- og dieselbiler. Men utad later Senterpartiet som de vil kutte kostnadene for bilistene.

Den type dobbeltspill fortsatte da Senterpartiet kommenterte regjeringens reviderte statsbudsjett torsdag 10.05. Igjen klaget Vedum over bilavgifter. Avgifter som den rødgrønne opposisjonen ønsker å øke, men som Senterpartiet later som skal kuttes. Han opptrer dermed som en pyroman som skal rådgi brannvesenet. Dersom Vedum mener alvor, bør han stemme FrP.

La meg minne om noen fakta. Regjeringen har redusert bilavgiftene. Det offentlige bruker nå mer penger på vei enn staten tar inn i bilrelaterte avgifter (inklusiv bompenger). I disse dager har rundt førti bompengeselskap fått brev med tilbud om økte statlige bevilgnigner dersom de kutter bomtakstene. Dette er et tiltak regjeringen lenge har ønsket å gjennomføre, men fikk først flertall i Stortinget høsten 2016. Stortinget stemte ned lignende forslag fra regjeringen sommeren 2015 og høsten 2015. Og den rødgrønne siden var altså imot bompengekutt. Derfor er det freidig av SP å etterlyse ytterligere bompengekutt, når hans regjeringsalternativ vil ha høyere bompenger enn i dag.

Senterpartiet beklager seg også over flere byråkrater. Igjen fremstår det som pyromanen som klager på brannvesenet. Under dagens regjering har vi redusert antall ansatte i departementene, mens det var vekst under Vedums regjering. Og veksten i antall ansatte i direktoratene er halvert sammenlignet med Vedums regjeringstid. Konsulentbruken i jernbanen var ca dobbelt så høy under rødgrønn regjering som tilsvarende periode nå. Vi er ikke i mål med vårt mål om å redusere antall byråkrater, men trenden går helt klart i riktig retning. Vedum bør stemme FrP dersom han er opptatt av færre byråkrater.

Vedums overfladiske tilnærming til fakta bekreftes når han later som det ikke ligger inne en krone til bedre ulveforvaltning. Faktum er at det ligger 40 millioner kroner til ny tilskotsordning til kommunar innanfor ulvesona, til merking av ulv og til auka kunnskap og formidling. Og Vedum glemmer å nemne at den ulvelovgivningen han nå kritiserer har hans eget parti vært med å formulere og vedta.

Dersom Vedum faktisk står for de standpunkt han kommuniserer til Nettavisen så har jeg bare et råd - stem FrP.

Glasset må da være minst halvtomt...

Av og til leser jeg saker med store overskrifter og saftige ingresser, men hvor jeg lurer litt på - hva er egentlig fakta her? Aftenpostens sak om byråkrativekst er en slik sak. Det sier litt om medias mulighet til å styre folks inntrykk av saker gjennom avisens vinkling. Glasset skal være halvtomt.

Fakta er følgende:
Siste tre rødgrønne år: 2147 flere ansatte i direktorat, 70 flere ansatte i departement
Første tre H/FrP år: 1041 flere ansatte i direktoratet, 13 FÆRRE ansatte i departement

For alle som er opptatt av en mer effektiv offentlig sektor, så er tallenes tale klar. H/FRP leverer bedre resultat enn AP og absolutt i tråd med den retning vi ønsker. Veksten i ansettelser i direktoratene er halvert. Veksten i ansatte i departementene er snudd til nedgang. Det har vi klart på 3 år. Men vi er åpenbart ikke i mål. Vi ønsker å redusere byråkratiet, øke offentlig tjenesteproduksjon og ikke minst øke veksten i privat næringsliv. Det er vi tydelige på, og det jobber vi videre med.

Aftenpostens artikkel er dog ikke særlig opptatt av at trenden er snudd. At byråkratveksten går kraftig ned. At antall ansatte i departementene nå faktisk reduseres. Nei, Aftenposten ønsker å etterlate det motsatte inntrykk. Man får inntrykk av rekordstor byråkrativekst. At regjeringen ikke har kontroll. En situasjon som tynger staten. AP får kritisere og gir inntrykk av at det ansettes byråkrater i et tempo verden ikke har sett maken til. Aftenposten har sågar laget  grafikk med over 1000 sorte byråkratfigurer for å vise antallet visuelt.

Men fakta er at veksttakten er halvert, ikke økt. Hvorfor, Aftenposten? Redaktørstyrte Aftenposten.

Det er ikke så veldig annerledes enn en artikkel i Dagens Næringsliv for kort tid siden. Da slo avisen stort opp at Jernbaneverket hadde brukt rundt 2 mrd kr på konsulenter og innleid arbeidskraft siden 2011. AP var i harnisk og mente vi måtte rydde opp. Men fakta var at konsulentbruken var nesten dobbelt så høy i perioden 2011-13 (rødgrønne regjering) som i 2014-16 (H/FrP regjering). Fakta tilsier at DN burde skrevet om hvordan AP ikke hadde kontroll på konsulentbruken. Men den gang ei.

Tilsvarende så vi på Nettavisen, hvor AP kritiserer dagens avgiftsnivå som "rekordhøyt". Men får ingen spørsmål eller henvisning til at AP foreslo kraftig økning i en rekke avgifter i sitt alternative statsbudsjett for 2017. Bare på bilfronten ville avgiftsnivået økt med tre milliarder kroner i 2017 med APs budsjett. Tilvarende kritiserer AP bompengenivået - selv om de har stemt imot alle regjeringens foreslag til bompengekutt, og i byene de styrer generelt kjemper for å øke takstene. Dermed lar pressen AP fremstå som en pryoman som kritiserer brannvesenet. Det blir saftig kritikk, men særlig opplysende debatt er det ikke.

APs strategi er ganske tydelig. AP nekter å forholde seg til resultatene under dagens regjering sett opp mot rødgrønn regjering. Det er visst irrelevant.
I Aftenpostens sak sier AP "- Hva vi ville gjort er ikke det som er saken her, innvender stortingsrepresentant og medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen, Stein Erik Lauvås (Ap)."
Jo, vil jeg si. Det er relevant. Velgere som er opptatt av en mer effektiv offentlig sektor bør kunne sammenligne virkemidler og resultater, ikke bare høre kritikk fra opposisjonen uten å ansvarliggjøre alternativet til regjeringen.

Men media lar AP fortsette å kritisere regjeringen opp mot en ideell virkelighet, fremfor mot de resultatene som AP har levert. Og media lar AP fremsette påstander som åpenbart ikke ville passert en faktasjekk:
"ansettelsene (har) kommet i et tempo som knapt noen har klart før dem" sier AP i Aftenpostens artikkel.

Vel, tallene i Aftenpostens artikkel viser det motsatte. En lavere vekst i offentlig ansatte nå, og faktisk en nedgang i departementene. Og jeg som trodde redaktørstyrte medier skulle sikre at vi fikk en faktabasert samfunnsdebatt. Takk til sosiale medier for at man kan bidra med perspektiver.

APs dystre verden

I går hørte jeg flere taler fra AP og LO topper. En dag hvor man angivelig skal kjempe for solidaritet og likeverd. Men hvor 1. mai talene baserte seg på frykt og fordommer for å skremme om regjeringen. 

Alt de ikke vil snakke om
Helsekøene går nå markert ned. Det bygges flere sykehjemsplasser. Skolene ansetter flere lærere og stadig flere lærere får etterutdanning. Kommuneøkonomien er den beste på over ti år. Flere skip flagges hjem. Det er rekordhøyt aktivitetsnivå for bygging og vedlikehold av infrastruktur. Ledigheten går ned.  Dette er det verdt å heise flagget for, men AP og LO har valgt å male bildet av Norge med sorte pensler. 1. mai talene var dystre og mørke, men lite basert på fakta.

APs hovedfortelling var at skattelettelser har medført at velferdstjenester er bygget ned. Som listen min innledningsvis viser - APs påstand er helt uriktig. Ja, vi har senket en rekke skatter og avgifter fordi vi vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og investere. Mindre kostbart å eie bil, båt og campingvogn. Samtidig har vi kraftig økt bevilgninger til helsevesenet, utdanning og forskning, infrastruktur, justis og forsvar. Dette har vi klart delvis fordi statens inntekter har økt som følge av at landets økonomi vokser, og delvis fordi vi har brukt litt mer oljepenger til å investere i landet vårt.

Derimot henger APs kritikk ikke sammen. Fordi AP sier både at vi leverer for dårlige tjenester og at vi bruker for mye penger. Visstnok hele 100 milliarder kroner for mye, ifølge et intervju med partileder Støre i Dagbladet. Skal AP kutte så mye i budsjettet, må Støre ikke bare reversere skattelettelser, han må kutte i velferdstjenester og infrastrukturinvesteringer i bøtter og spann. Tenk over det. AP har lovet å øke skattene med 15 mrd kr - som altså skal spares i oljefondet. Men da bruker de fortsatt 85 mrd kr for mye. Det betyr store velferdskutt dersom AP gjør som de har sagt. Regnestykkene henger rett og slett ikke sammen. Eller er dette bare retorikk? Er det å spre frykt og fordommer en del av strategien for å få til et regjeringsskifte?

Styrke norsk næringsliv

Man må spørre seg hvorfor AP mener det er smart å øke skattetrykket på norsk næringsliv, for å spare pengene ved å kjøpe aksjer i utenlandske selskap. Aps skattepolitikk favoriserer utenlandske eiere i Norge, svekker lønnsomheten i norske bedrifter og reduserer reallønnen til norsk arbeidskraft. Det er ikke et godt bidrag for å bygge landet.

Ei heller er det positivt når så mange 1. mai tog har paroler om å svekke norsk petroleumsnæring. Kraftig fall i oljeprisene har resultert i at 50.000 arbeidsplasser er forsvunnet fra oljenæringen på få år. Slikt gjør inntrykk. Den viktigste drivkraften i norsk økonomi siste tiår stoppet plutselig opp. Det er skapt over 80.000 arbeidsplasser i samme periode, og vi har lagt grunnlaget for ytterligere vekst gjennom målrettet arbeid med omstilling. Oljenæringen skal være en del av det.

Arbeidsplassene i olje/gassnæringen er svært lønnsomme, teknologidrivende og høykompetente. Vi må bidra til at næringen fortsatt kan blomstre, samtidig som vi utvikler øvrige næringer. Derfor har regjeringen gjort en rekke grep som styrker fiskeri-, skipsfarts- og havnæringene. Når AP i sine taler sier de vil ha en havstrategi, så viser det at de har sovet i timen. Regjeringen er allerede i gang med å gjennomføre en slik strategi. Vi jobber målrettet med teknologi og digitalisering, for å nevne noen, i staten, i sykehusene, i Vegvesenet etc etc. Rett og slett fordi vi kan kutte kostnader, skape nye arbeidsplasser, og levere bedre tjenester til innbyggerne.

Tilsvarende innen infrastruktur. Med AP/SP i regjering lot de vei og jernbane forfalle. De gjennomførte noen prosjekt med bygging av ny infrastruktur, men unnlot å vedlikeholde vei og jernbane tilstrekkelig. Dermed økte vedlikeholdsetterslepet i åtte rødgrønne år. Nå bygger vi mer enn noen gang før, og vi vedlikeholder det vi allerede har. 

APs dystre arbeidsmarked

Mest skuffet blir jeg over retorikken til AP og LO i arbeidspolitikken. De bidrar til å skape frykt og utrygghet gjennom sin dystre retorikk.

Fast arbeid er målet for regjeringen. Det har vi sagt klart og tydelig. Vi vil bidra til at flere står lengre i arbeidslivet, og at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet for unge eller for de av oss med spesielle behov. Det handler om å senke terskelen inn i arbeidslivet. Der AP kanaliserer folk inn i vikarbyråene, så anser vi det bedre at folk får et ansettelsesforhold direkte hos en arbeidsgiver. Gjennom mange generasjoner AP politikere har vi sett at AP ikke har skaffet faste heltidsstillinger i offentlig sektor. Og vikarbyråene blomstret under rødgrønn regjering. Aps historie virker fullstendig glemt i deres 1. mai taler. Samtidig avslører AP at de har sovet i sine år i opposisjon. Man kan ikke med troverdighet late som om intet positivt har skjedd i kampen mot arbeidslivskriminalitet, for norske arbeidsplasser, for lærlinger. Jeg observerer i alle fall at norske selskaper vinner de fleste kontraktene på samferdselsfeltet, og at andelen nordmenn på lønningslistene øker. Det er klarere krav om lærlinger og om underleverandører. Det er konkret, og det betyr noe.

Det lover dårlig når AP dyrker fordommer og vrangforestillinger. Det sier mest om at AP ikke tror på egen politikk når de må bløffe om andres politikk.