hits

januar 2017

Rødgrønt dieselbilkaos - kan vi forvente en unnskyldning?

De siste dagers rødgrønne dieselbilkaos er et skrekkeksempel på kortsiktig miljøpolitikk. De burde beklaget! I 2006 mente AP, SV og SP at skulle dieselbiler bidra til bedre luft og bedre miljø. De påfølgende årene økte dieselbilsalget kraftig ? over 70% markedsandel oppnådde de. Byene ble fylt med dieselbiler.

Ti år senere bestemmer politikere fra de samme partiene at disse bilene er forbudt å bruke i Oslo. Ja, det er grunn til å være frustrert. Men enda mer alvorlig er at dette har en betydelig prislapp for de som rammes. Vi snakker tross alt om investeringer på mange hundretusen kroner for en familie. De færreste av oss har så mye penger spart at man bare kan bytte ut dieselbilen med noe annet hver gang en rødgrønn politiker skal redde verden. 

Jeg har merket meg at SVs Heikki Holmås og mange andre rødgrønne politikere protester heftig når de blir knyttet opp til dieselbilene. Det vil de ha seg frabedt. Vel, la oss mimre litt.

21. november 2006 advarte Aftenposten Aften mot avgiftsendringer som favoriserte dieselbiler. SVs Holmås tok til motmæle i et leserbrev 8 desember 2006 med den nå smått ironiske tittel "Ny bilavgift gir renere Oslo-luft." Dette bekrefter både at advarslene mot rødgrønne dieselbilpolitikk var tydelige lenge før avgiftsendringene ble innført, og at rødgrønn regjering ignorerte advarslene. Holmås bør i dag ha en flau smak i munnen. Jeg tok selv opp tema i Stortinget, da som energi- og klimapolitisk talsmann i FrP. Jeg utfordret daværende miljøvernminister fra SV om rare logikken i at dieselbiler som var forbudt i California skulle bli avgiftsvinnere i Norge.

Litt tabloid vil jeg påstå at det beste vi gjorde for luftkvaliteten i Norge var å bytte ut den rødgrønne regjeringen. SV ynder å påpeke at ESA domstolen dømte Norge i 2015 for dårlig luftkvalitet. De glemmer at tidsperioden som ble vurdert var 2009-2012, altså midt i tidsrommet hvor rødgrønn "miljøpolitikk" var på sitt villeste. Det var i det samme tidsrommet hvor SV faktisk ville forby salg av bensin og dieselbiler innen 2015. Jeg har stor sans for elbiler og de har hatt en rivende utvikling, men jeg tror vi kan slå fast i dag at SVs politikk ville vært rimelig katastrofal for mange.

Det burde være åpenbart. Man løser ikke bymiljøutfordringer ved å pøse på med dieselbiler. Men utfordringen krever utvilsomt flere grep. Regjeringen gjør mange.

Vi styrker byenes økonomiske rammer til å satse på bedre kollektivløsninger. Da blir det lettere å velge bort bilen frivillig. Under dagens regjering har for eksempel Oslo fått nesten firedoblet bevilgningen under ?belønningsordning for kollektivtrafikk?. I kroner snakker vi rundt 300 millioner kroner ekstra pr år, ca 4 ganger mer enn det Oslos byråd skryter av som tidenes kollektivsatsing i sitt budsjett. Videre har H/FrP regjeringen lovet å støtte planlegging av kollektivutbygging i de største byene med 50 prosent. Til sammenligning mottok Bergen knapt 10% til dette de foregående 10 årene.

Jernbanen styrkes. Bevilgningene er økt med over 50 prosent siden regjeringsskiftet, over sju milliarder kroner mer. Det bidrar til flere togavganger i og rundt de store byene. Det går over 100 flere tog daglig fra Oslo S nå enn før stortingsvalget. Både rundt Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger er det viktige og store jernbaneprosjekter som skal realiseres.

Infrastruktur for gang og sykkelveier bedres. Budsjettet er rundt 75% høyere I denne stortingsperioden sammenlignet med rødgrønn regjering. For de som må bruke bil til hverdagsreisene, så har vi gjort lavutslipp/nullutslippsbiler mer konkurransedyktige. Utslippsnivået for nye biler er drastisk redusert. Morgendagens bilpark vil utvilsomt være grønnere og smartere enn i dag, og derfor skal vi fortsatt tenke hvordan vi kan bygge ut bedre veier, blant annet for å bedre lede gjennomgangstrafikk bort fra der folk bor. Arbeidet for bedre luftkvalitet i byene må ha en mer presis innretning enn en generell uvilje mot privatbilisme.

I tillegg har landets lokalstyrer mange virkemidler som de kan ta i bruk, uavhengig av regjeringen. Et godt virkemiddel å få bedre renhold av veiene. Et annet kan være gratis kollektivtrafikk på dager med dårlig luft. Enda bedre blir det der Fylkeskommunene og kommunene stiller miljøkrav ved kjøp av busser og andre kjøretøy slik at ikke bussene bidrar til den dårlige luftkvaliteten. Det gjøres mye for bedre luftkvalitet og bedre mobilitet. Erfaringene viser at rødgrønn politikk ikke var et sjakktrekk for å nå målene.

Hvorfor stemmer AP mot bompengekutt?

Kjære AP. I avisene klager dere over høyt bompengenivå. Litt rart, siden alle bomstasjonene i landet er vedtatt med Arbeiderpartiets stemmer i Stortinget. Ja, faktisk hadde dere planlagt at bompengenivået skulle være langt høyere enn det nå er, men heldigvis fikk dere avløsning i 2013. Men jeg er enig, det er for mye bompenger i Norge. Og vet dere hva - sammen kan vi gjøre noe med det.

 

Vi kan bevilge mer statlige penger slik at bompengeandelen reduseres. Mitt spørsmål blir da - hvorfor stemmer AP mot regjeringens forslag om å øke statlige bevilgninger til bomprosjekt? Senest i statsbudsjettet for 2017 stemte AP mot å kutte bompenger. Det er bare få uker siden. Men i avisene later AP nå som om de ønsker bompengekutt. Det er dessverre rent falskneri, men ikke utypisk APs måte å argumentere.

 

FrP kjemper mot bompenger. Vi mot resten. I opposisjon tapte vi alle slike saker. I regjering vinner vi en del. Regjeringen har fremmet en rekke forslag for å kutte bompengenivået. Åtte veistrekninger er blitt bomfrie fordi FrP sitter i regjering og har kjempet gjennom økte bevilgninger. Flere veistrekninger har fått lavere takst. Og byene får veldig mye mer penger til kollektivsatsing, slik at man kan slippe økte bomtakster. I snitt hadde nye veiprosjekt en bompengeandel på over 40% før regjeringsskiftet. Anslaget nå er lavere enn 30%. Det er utvikling i riktig retning. Og arbeidet fortsetter, for vi er langt fra i mål. I Statsbudsjettet 2017 skal det brukes en halv milliard kroner til å redusere bompengetakster. Det rødgrønne alternativet er kraftig imot. Med rødgrønn regjering ville bompengene vært høyere.

 

Men ja, vi taper også bompengesaker, hvor stortingsflertallet stemmer imot regjeringens kuttforslag. Det må velgerne huske. H/FrP regjering bygger mer vei enn noen gang før, bilavgiftene er samlet sett redusert siste tre år, og vi foreslår lavere bompengenivå. AP foreslår derimot økte bilavgifter og økte bompenger. Det er forskjell på partiene, og i Stortinget er det flertallet som bestemmer. Det er heldigvis valg til høsten, og der vil vi be folket om et styrket mandat for å sikre enda større gjennomslag de neste fire årene.

Landet skal bygges! Det skal ikke selges.

Denne regjeringen skal ikke selge Norge. Vi skal passe godt på våre naturressurser. Vi skal bygge landet vårt.

Jeg skriver dette, fordi Arbeiderpartiet & co gang på gang forsøker å svartmale med lettvinte påstander om at landet nå selges. Nei, tvert imot. AP kommer med skremmebilder som ikke gjenspeiler utviklingen. Det er tvert imot Arbeiderpartiet og Stoltenberg som har solgt landet (se eksempler nederst).

Vi bygger mer vei og jernbane enn noen gang før, og vi vedlikeholder. Vi må ta godt vare på infrastrukturen vi allerede har. Da Arbeiderpartiet styrte rustet infrastrukturen. Nå ruster vi den opp. Det er slutt på rødgrønt forfall.

Vi bygger veier med norsk arbeidskraft og norske selskap. Da AP styrte reiste rødgrønn regjering ut i Europa for å rekruttere utenlandske entreprenører til Norge. Nå går veikontraktene til norske selskap, og andelen nordmenn som jobber på veiprosjektene øker kraftig.

Vi bygger opp Norge som grønn energi, fordi vi skal leve av våre naturressurser i fremtiden.
Vi bygger ut langt mer fornybar energiproduksjon nå enn under forrige regjering. Takten er doblet sammenlignet med foregående 25 år, fordi vi har forbedret rammebetingelsene.

Mer strøm i markedet gir økt forsyningssikkerhet, lavere og mer stabile priser. Strømprisen i 2015 var laveste siden årtusenskiftet. Det kommer strømkunder til gode - både husholdninger og næringsliv.

Vi skal satse på vannkraften vår. Vi skal ikke selge den. Vi skal bidra til at vannkraften brukes til å utvikle industriproduksjon i Norge.
Vi bygger kraftlinjer for å sikre landet mot kraftkriser, som rammet Norge flere ganger under forrige regjering. Og vi sikrer at bonusinntektene fra utenlandskabler tilfaller strømkundene i Norge.

Vi har endret rammebetingelsene som gjør det mer attraktivt å investere i grønne datasentre, i grønn skipsteknologi, i mineralutvinning, i skognæringen- slik at vi kan bygge landet og skape et allsidig og bredt næringsliv.

Vi bruker litt mer av oljeformuen for å styrke infrastruktur, forskning og kunnskap - fordi det øker fremtidig verdiskaping i landet.

Vi skal bygge Norge med norske eiere, ikke utenlandske. Derfor har vi gradvis redusert skattestraffen som norske eiere må betale i konkurranse med utenlandske. Arbeiderpartiet vil bidra til å tømme bedriftene for kapital. I sitt alternative statsbudsjett foreslo AP å øke skatten på norsk næringsliv med 3,9 milliarder kroner, og samtidig foreslo AP at staten skulle spare 4,0 milliarder kroner mer i utlandet. Jeg tror ikke økt statlig eierskap i Coca Cola og General Motors styrker norske næringsliv.

Arbeiderpartiet snakker som om Norge skal gi bort eierskapet og gi opp beskatningsretten. Det er påstander som bare fordummer det offentlige ordskiftet. Vi skal sikre at fellesskapet får sin del av næringslivets verdiskapingen gjennom skattesystemet og gjennom arbeidsplasser. Men vi må unngå å skattelegge norskeide bedrifter mens bedrifter eid av utenlendinger slipper unna.

Vi skal bygge landet sammen. Ikke bare staten, men alle oss som bor her:
Gjennom en rettferdig effektiv og dyktig stat som fremmer gode og stabile rammebetingelser,
Gjennom kompetente, ansvarlige og nyskapende bedriftseiere, grundere, store og små bedrifter som skaper arbeidsplasser og innovasjon,
Gjennom flinke og selvstendig arbeidsfolk som kan sitt fag.

Når Arbeiderpartiet nå kjører sin kampanje, så kan vi godt snakke litt om hvem som har solgt landet. Etter Arbeiderpartiets definisjon er det AP selv og Stoltenberg-regjeringene som har gjort nettopp det:
- Stoltenberg delprivatiserte Statoil og Telenor.
- Giske solgte Ewos ut av landet, og som deretter ble solgt for det dobbelte.
- Senterpartiet skrøt av å ha solgt 500.000 dekar skog fra Statskog.
- Aksjeposten i Kredittkassen forsvant ut av landet.
- Eierskapet i DNB ble redusert.
- Norsk Medisinaldepot ble solgt ut av landet,
- Eierskaet i Arcus ble redusert, det samme med Olivin
- Det var AP som satte i gang salget av Cermaq og av Entra

Valget i 2017 kommer til å handle om troverdighet, og Arbeiderpartiet har ingen troverdighet på offentlig eierskap når de vingler slik de nå gjør.

Når pyromanene klager

Når AP/SP i media klager på drivstoffpriser, er det som å høre en pyroman klage på brannvesenet. I Stortinget har det rødgrønne alternativet kjempet for økte drivstoffavgifter, økte engangsavgifter og økte bompenger. For bare få måneder siden fremmet AP/SP/SV/MDG forslag i

tekst fra komiteinnstilling i Stortinget

Stortinget om at avgifter på både drivstoff og bensin/dieselbiler måtte øke så mye at folk ikke lenger ville kjøpe slike biler om noen år (se bilde). Men det siste døgnet kjefter plutselig de veldig på FrP fordi de nå angivelig synes drivstoffprisene er høye. Det er latterlig, men viser en populistisk opposisjon (og presse) som snur kappen etter vinden. La meg derfor forsøke gi noen perspektiv.

Jeg tror alle vet at FrP kjemper for å holde bilavgiftene nede. Samlet sett er bilavgiftene flere milliarder kroner lavere i 2017 enn da vi overtok i 2013 (se eksempler nederst). Samtidig er offentlige veibevilgninger økt med nesten ti milliarder kroner! Bilistene er blitt mindre melkeku. Mediedekningen de siste dagene gir derimot det motsatte inntrykket. Tenk derfor tilbake til høsten 2016. Mens flertallet i Stortinget (SV, SP, AP, V og KRF) krevde økte bilavgifter, så sa regjeringen nei. Vi la frem en bilpakke, og den stod vi på. Resultatet var en netto reduksjon i bilavgifter i forhold til 2016, og en kraftig reduksjon i forhold til ønskene fra de rødgrønne.

Ja, regjeringens pakke hadde litt økning i drivstoffavgifter. Som FrP politiker liker jeg selvsagt ikke det. Men vi fikk samtidig gjennomslag for lettelser på bompenger, årsavgift, avskrivningsregler og pendlerfradrag. For bilistene betyr det en netto lettelse på nesten en milliard kroner. Det er derfor litt surrealistisk når media gir inntrykk av at avgiftstrykket øker. La oss sette tall på det. Gjennomsnittsbilisten bruker ca 1000 liter drivstoff i året. Det er nok til at de aller fleste av oss kan kjøre mellom 10000 til 20000 kilometer. Og regnestykket er enkelt: ti øre økt avgift tilsvarer 100 kroner ekstra i året om man bruker 1000 liter.

Nå er alt dette glemt av journalistene. Mandag kveld hadde NRK til og med live-dekning fra en bensinstasjon vedr drivstoffprisene. Som seer satt jeg igjen med inntrykk av at avgiftene økte med mange kroner pr liter. NRK glemte tilfeldigvis nevne at prishopp på drivstoff fra søndag til mandag er et fenomen som har preget drivstoffmarkedet i mange år. Og det var vanlige svingninger som la til grunn for mesteparten av prisendringen denne mandagen også. Avgiftsjusteringene skjedde jo dagen før - 1. januar. Da var det lite krise ved pumpene. Selve drivstoffavgiften utgjør bare noen tiøringer (15 øre på bensin / 35 øre på diesel). Absolutt ikke noe jeg liker, men dog. Jeg fikk henvendelse fra en person som var bekymret over sin privatøkonomi, for nå hørte han media snakke om "avgiftssjokket." Han fortalte han kjørte bensinbil og brukte 500 liter i året. Da tok vi regnestykket sammen. 15 øre økt bensinavgift tilsvarer for han 75 kroner året. Lettelsen i årsavgift er derimot over 300 kroner året. Ikke de store summene, men han kom faktisk bedre ut. Og det før besparelser som følge av bomtakster skal reduseres.

For FrP er denne kampen viktig. Vi kan ikke stille oss slik at bilistene er en melkeku, og hvor veikvaliteten blir stadig dårligere. Gode veier er spesielt viktig for distriktsNorge. Derfor har vi kraftig økt veibevilgningene, og forfallet på veiene reduseres nå for første gang på tiår. Vi er ikke kvitt bompengene, men andelen i nye veiprosjekt går ned. Da vi overtok var over 40% av investeringene finansiert av bompenger. Nå er tallet under 30%. Utviklingen er riktig men vi er ikke i mål. Derfor er det verdt å huske at Arbeiderpartiet stemte imot å redusere bompengenivået. AP stemte imot å kutte årsavgiften. AP krevde derimot ytterligere økte drivstoffavgifter. Bilistene måtte betalt over 3 milliarder kroner mer til statskassen om AP fikk styre budsjettet for 2017. Også Senterpartiet foreslo netto økning i bilavgiftene sammenlignet med Regjeringens forslag. Da er det patetisk når media lar AP/SP klage over høye drivstoffpriser. De er som pyromaner med sot på fingrene.

La meg til slutt minne deg om noen av de avgiftskuttene vi har gjort, men som media sjelden omtaler. Visste du at gjennomsnittlig engangsavgift for bensin/dieselbil i 2013 var 112.000 kroner, mot 95.000 kroner i første halvdel 2016? Dette skyldes delvis at effektavgiften nå er faset ut. Og at engangsavgiften ved nybilkjøp er lagt om for å fremme lave utslipp, noe stadig flere biler har.

Visste du at omregistreringsavgiften for bruktbilkjøp er redusert med 40 pst. i snitt siden regjeringsskiftet. Høyeste sats er redusert fra over 19 000 kroner til under 6000 kroner. Det er opptil 13.000 kr spart.
Eller sagt på en annen måte - dersom du bytter til nyere bil hvert 5. År, så betyr det at du sparer rundt 2000 kr året bare på dette kuttet.

Som nevnt reduseres årsavgiften i år med ca 10%, og vi kutter bomtakster i en lang rekke riksveiprosjekt med ca 10%.

- Engangsavgift for nye motorsykler og snøscootere er redusert med 30 pst sammenlignet med rødgrønn regjering.
- Årsavgiften for campingvogner er fjernet fra 2015.
- Fordelsbeskatningen av yrkesbiler er forenklet.
- Og vi kan jo nevne at vi har fjernet båtmotoravgiften i 2014.

Så når AP/SP får gråte sine krokodilletårer over drivstoffpriser, så skal vi bilister være glade for at AP/SP ikke har tilgang til lommebøkene våre. Det hadde blitt svært kostbart.