hits

Opptur for landet, krise for AP

De rødgrønne forsøkte å skremme velgerne for fire år siden. APs strategi var å svartmale det borgerlige alternativet, og FrP spesielt. Nå er Jens byttet ut med Jonas og strategien er fremdeles den samme. Men hvordan gikk det med FrP i regjering? 

Vårt samfunn er ikke uten feil og mangler, men pilene peker faktisk i riktig retning. Norge kåres som beste land å bo i, verdens lykkeligste og vi er blant de beste for eldre, for barnefamilier, for homofile, for kvinners likestilling. Helsekøene går nå markert ned. Det er blitt langt flere helsesøstre og rusomsorgen er styrket. Det bygges flere sykehjemsplasser. Skolene ansetter flere lærere og stadig flere lærere får etterutdanning. Kommuneøkonomien er den beste på over tjue år. Flere skip flagges hjem. Det er rekordhøyt aktivitetsnivå for bygging og vedlikehold av infrastruktur. Ledigheten går ned. Miljøskadelige utslipp går ned.  Dette er det verdt å heise flagget for, men i valgkampen AP og LO har valgt å male bildet av Norge med sorte pensler. Fremfor å snakke om egen politikk, har Støre valgt en negativ kampanjeform hvor han primært er sint og streng mot andres politikk. Valgtalene er dystre og mørke, men lite basert på fakta. La meg derfor svare ut noen av de mest brukte påstandene fra AP.

Arbeiderpartiets fortelling om Norge har vært skrevet med sort pensel denne valgkampen. Ifølge AP er vi blitt et kynisk og kaldt samfunn hvor fattigdommen florer, massearbeidsledigheten vokser, og kun noen få rike sitter med hele velstanden. Folk flest ser at dette ikke stemmer.

Bedre velferd, flere i arbeid
APs hovedfortelling var at skattelettelser har medført at velferdstjenester er bygget ned og at arbeidsledigheten ikke har vært håndtert. Som listen min innledningsvis viser - APs påstand er helt uriktig. Ja, vi har senket en rekke skatter og avgifter fordi vi vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og investere. Mindre kostbart å eie bil, båt og campingvogn. Samtidig har vi kraftig økt bevilgninger til helsevesenet, utdanning og forskning, infrastruktur, justis og forsvar. Dette har vi klart delvis fordi statens inntekter har økt som følge av at landets økonomi vokser, og delvis fordi vi har brukt litt mer oljepenger til å investere i landet vårt. Samtidig har ledigheten gått ned 9 måneder på rad. Det var visst en strek i regningen for APs strategi.

APs kritikk henger ikke sammen når de klager på at vi både leverer for dårlige tjenester og at vi bruker for mye penger. Visstnok hele 100 milliarder kroner for mye, ifølge et intervju med partileder Støre i VG. Da må vi jo anta at Støre vil rette opp i dette, og få balansert budsjettet med ca 100 milliarder oljekroner mindre. Konsekvensene av det har AP ikke nevnt med et ord. Skal AP kutte så mye i budsjettet, må Støre ikke bare reversere skattelettelser, han må kutte i velferdstjenester og infrastrukturinvesteringer i bøtter og spann. Tenk over det. AP har lovet å øke skattene med 15 mrd kr - som altså skal spares i oljefondet. Men da bruker de fortsatt 85 mrd kr for mye. Det betyr store velferdskutt dersom AP gjør som de har sagt. Regnestykkene henger rett og slett ikke sammen. Eller er dette bare retorikk? Er det å spre frykt og fordommer en del av strategien for å få til et regjeringsskifte?

Styrke norsk næringsliv
Man må spørre seg hvorfor AP mener det er smart å øke skattetrykket på norsk næringsliv, for å spare pengene ved å kjøpe aksjer i utenlandske selskap. Aps skattepolitikk favoriserer utenlandske eiere i Norge, svekker lønnsomheten i norske bedrifter og reduserer reallønnen til norsk arbeidskraft. Det er ikke et godt bidrag for å bygge landet.

Arbeidsplassene i olje/gassnæringen er svært lønnsomme, teknologidrivende og høykompetente. Venstresiden ser dessverre på oljenæringen som et problem. Vi vil derimot bidra til at næringen fortsatt kan blomstre, samtidig som vi utvikler øvrige næringer. Derfor har regjeringen gjort en rekke grep som styrker fiskeri-, skipsfarts- og havnæringene. Når AP i sine taler sier de vil ha en havstrategi, så viser det at de har sovet i timen. Regjeringen er allerede i gang med å gjennomføre en slik strategi. Vi jobber målrettet med teknologi og digitalisering, for å nevne noen, i staten, i sykehusene, i Vegvesenet etc etc. Rett og slett fordi vi kan kutte kostnader, skape nye arbeidsplasser, og levere bedre tjenester til innbyggerne.

Bygge landet
Tilsvarende innen infrastruktur. Med AP/SP i regjering lot de vei og jernbane forfalle. De gjennomførte noen prosjekt med bygging av ny infrastruktur, men unnlot å vedlikeholde vei og jernbane tilstrekkelig. Dermed økte vedlikeholdsetterslepet i åtte rødgrønne år. Nå bygger vi mer enn noen gang før, og vi vedlikeholder det vi allerede har. Det gjør vi samtidig som avgiftstrykket for bilistene har gått ned, ikke opp. Bompengeandelen vokste kraftig under rødgrønn regjering, nå går den ned fra over 40% til nærmere 30 %. Gode skritt i riktig retning, selv om vi ikke er i mål for et FrP-hjerte.

Trygge Arbeidsplasser
Fast arbeid er målet for regjeringen. Det har vi sagt klart og tydelig. Vi vil bidra til at flere står lengre i arbeidslivet, og at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet for unge eller for de av oss med spesielle behov. Det handler om å senke terskelen inn i arbeidslivet. Der AP kanaliserte folk inn i vikarbyråene, så anser vi det bedre at folk får et ansettelsesforhold direkte hos en arbeidsgiver. Og resultatene har kommet. Vi ser andelen personer i midlertidige stillinger nå går ned, ikke opp. Det var nok en strek i regningen for APs svartmaling. Gjennom mange generasjoner AP politikere har vi sett at AP ikke har skaffet faste heltidsstillinger i offentlig sektor. Og vikarbyråene blomstret under rødgrønn regjering. Aps historie virker fullstendig glemt i deres valgtaler.

Samtidig avslører AP at de har sovet i sine år i opposisjon. Man kan ikke med troverdighet late som om intet positivt har skjedd i kampen mot arbeidslivskriminalitet, for norske arbeidsplasser, for lærlinger. Jeg observerer i alle fall at norske selskaper vinner de fleste kontraktene på samferdselsfeltet, og at andelen nordmenn på lønningslistene øker. Det er klarere krav om lærlinger og om underleverandører. Det er konkret, og det betyr noe.

Pensjonistene løftes frem
Bedre hverdag for pensjonistene er en av de hjertesakene for FrP. Der AP reduserte verdiene av pensjonene, kjemper vi for å sikre verdiene. Derfor har vi fjernet noe av den urettferdige samordningen av pensjonister, som reduserer pensjonen til gifte og samboende pensjonister. AP vil derimot fortsette denne urettferdigheten. To år på rad har vi sikret ekstraordinære bevilgninger til minstepensjonistene, mens AP fastholder sin pensjonsreform som reduserte pensjonene.

AP prøver febrilsk å gi inntrykk av at regjeringen svikter når vi "bare" overgår Aps sykehusbudsjett med 9 milliarder kroner, ikke 12 milliarder kroner. Det er snodig kritikk. Det er jo uansett et kraftig løft sammenlignet med rødgrønn regjering. Men enda viktigere er resultatene. Det står 80 000 færre pasienter i kø nå, enn når vi overtok. Ventetidene er blitt rekordlave. Det eneste AP har å stille opp med er å prøve å så tvil om tallene, men ventetiden måles på nøyaktig samme måte som når AP styrte. Sykehusenes økonomi er sunnere enn noen gang, alle regionene går med overskudd som gir handlingsrom til å investere i sykehusbygg og IKT.

Godt valg!
Det lover dårlig når AP må bruke valgkampen til å dyrke fordommer og vrangforestillinger. Det sier mest om at AP ikke tror på egen politikk når de må bløffe om andres politikk. Når AP så tydelig viser at de ikke forstår hverdagen vi lever i nå, så er de ikke egnet til å styre samfunnet inn i fremtiden.

Godt valg, stem Fremskrittspartiet. Fortsatt handlekraft og trygg styring.

Nei til Senterpartiet og de Grønnes avgiftsbonanza

Bedre og tryggere veier, uten å gjøre bilistene til en melkeku. Det er enkelt sagt Fremskrittspartiets utgangspunkt når vi skal bygge bedre infrastruktur. Det handler om effektiv transport i hverdagen, uten å innføre en rekke usosiale skatter fra partier som anser bilen som luksusprodukt.

På venstresiden ser vi derimot at alt fra Senterpartiet og Miljøpartiet samler seg om felles avgiftspolitikk. Da bør bilistene holde godt fast på lommeboken. Erfaringene fra Oslo tilsier at det er fare på ferde når Senterpartiet og Arbeiderpartiet har latt seg overbevise av MDG og SV.

I regjering har FrP fått gjennomslag for kraftig vekst i både veibygging og vedlikehold. Mesteparten av veksten har kommet med økte bevilgninger over statsbudsjettet. Under rødgrønn regjering økte bompengeandelen i nye prosjekt jevnt og trutt til over 40% i årene før regjeringsskiftet. Nå peker trenden nedover. Bompengeandelen i 2017 nærmer seg 30 %, og kan bli den laveste siden 2003. Det har vært en hard kamp, men vi ser at det nytter. Vi har riktignok tapt slag og måtte se at nye bomstasjoner er opprettet, spesielt rundt enkelte byer hvor lokalpolitikerne ønsker innføre det mot FrPs lokale stemmer. Men vi har også klart å fjerne bomstasjonene på åtte veiprosjekt, ved å få flertall for å slette gjelden. Og i disse dager er vi i gang med å redusere takstene på over 40 veiprosjekt. Vedtakene som er gjort nå vil spare bilistene for rundt 10 milliarder kroner. Det er resultatet fra den såkalte "bilpakken" som dominerte budsjettforhandlingene høsten 2016.

Tilsvarende har vi fått ned avgiftstrykket på bil. Årsavgiften er redusert, omregistreringsavgiften er kraftig redusert, engangsavgiften er redusert ved blant annet å fjerne effektavgiften. Resultatet er at bilistene for første gang på mange tiår betaler inn mindre i totale bilrelaterte avgifter enn det stat/fylke bruker på veiinvestering og vedlikehold.

Vi er stolte av våre gjennomslag og har brukt våre fire første år i regjering godt. Resultatene står da også i klar kontrast til partiene på venstresiden som ønsker overta min jobb og omgjøre mange vedtak.  Det er riktignok veldig mange ting de i utgangspunktet ikke er enige om. Det meste faktisk. Og nettopp en slik indre strid og handlingslammelse er det siste samferdselsnorge trenger nå. Ser vi til Oslo og Trondheim så har Arbeiderpartiet vist en stor iver for å legge samferdselspolitikken i hendene til ytterste venstreside. Det lover dårlig.

Men selv om de krangler om det meste innen vei, luftfart og jernbane, så har de funnet enighet om en ting - bilavgiftene skal økes kraftig.  Sammen foreslo disse fire partiene i Stortinget 9. juni 2016 at "dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler skal gradvis økes." Målet var å gjøre "fossilbiler" ulønnsomme innen 2025. I følge forståsegpåerne betyr det økning i drivstoffavgiftene på ca. 5 kr/literen eller mer.

SP snakker aldri høyt om det, men forslaget var tydelig. Og det er stikk i strid med de SP forsøker fortelle nå i valgkampen. Det er riktig at SP foreslo en uendret drivstoffavgift, men samtidig økte de avgiftene på kjøp og eie av bil. I sum kom bilistene dårligere ut. Det er derfor uten troverdighet når Senterpartiet i Stortinget støtter en politikk som i praksis trolig betyr 60 øre/liter i årlig avgiftsøkning frem til 2025, men i valgkampen nå later som de er imot en langt lavere økning. Alt tyder på at vi har en avgiftsbonanza i vente dersom rødgrønn side overtar.

Det er jo en påminnelse om Senterpartiets flørt med folks korttidshukommelse. En liten sjekk minner oss om følgende fra rødgrønn regjering: veiene forfalt, nå vedlikeholdes de. Jernbanen stod i fare for å kollapse, nå fornyes den. Det ble nedlagt flere sykehus og flere skoler med SP i regjering. Flere kommuner var under statlig økonomisk styring, og kommunene hadde mindre innflytelse på egen arealpolitikk. Det var lavere investeringsnivå i landbruket, antall heltidsbønder ble redusert og flere gårdsbruk ble nedlagt da sammenlignet med nå. Forsvaret ble bygget ned, Heimevernet kraftig redusert og materiellet ble ikke tilstrekkelig fornyet. Nå går retningen i positiv favør på alle ovennevnte saker. Vi er ikke i mål, men vi er ærlige på hva vi vil og hvor vi skal.

FrP har ikke vunnet alle slag, men retningen for bilavgifter og veibygging er begge positive for bilistene. Vi er i gang, og jeg er klar for fire nye år med enda mer FrP-politikk.

Kaptein Sabeltann har møtt sin overmann i AP

Venstresiden later som om staten er helt avhengig av å fylle skattekistene enda mer for å kunne prioritere eldre og skole. I deres kjærlighet til flere skatter har Kaptein Sabeltann møtt sin overmann. Kan jeg minne om at Staten allerede har inntekter på rundt 1200 milliarder kroner. Og nesten 8000 milliarder kroner på bok.

Man er usedvanlig lat politiker som mener staten skattlegge innbyggerne enda mer for å kunne prioritere skole og eldreomsorg. Gjennom en slik holdning signaliserer AP dessverre manglende vilje til å bruke skattebetalernes penger mer effektivt. Dermed svekkes også folks velferd.

Kanskje er det irritasjonen over lavere skatt som gjør at Jonas Gahr Støre kaller denne stortingsperioden "fire tapte år". Men det er ikke "fire tapte år" for innbyggerne. Mens AP og Støre har halvsovet i opposisjon, har vi brukt de store pengene på de viktige tingene. Vi holder nå på å komme oss gjennom noen særdeles tøffe år i norsk økonomi. Ledigheten er på vei ned, veksten går opp. Mens AP kunne surfe på høye oljepriser og kraftig vekst i sysselsettingen i oljenæringen, så må vi skape arbeidsplasser i andre sektorer og jobbe med en aktiv næringspolitikk.

Vi bygger infrastruktur slik at vi øker kapasitet og fjerner flaskehalser. Veier og jernbane vedlikeholdes, rødgrønt forfall blir gradvis fjernet. Vi bygger sykehus, fengsler og universitetsbygg, for å redusere helsekøer, soningskøer og styrke kompetansen vår. Vi investerer i etterutdanning av lærere og bygging av studentboliger. Skattelettelser styrker næringslivets konkurransevilkår. Vi har forbedret rammebetingelsene innen kraftsektoren, slik at det nå bygges ut langt mer fornybar energiproduksjon enn de nærmeste tiårene før oss. Det bygges og skal bygges flere titalls nye miljøvennlige ferjer, for å bedre transporttilbudet og bedre miljøet. Kommuneøkonomien er den sterkeste på flere tiår. For å nevne noe.

Vi mener rett og slett det er fornuftig å bygge landet, fremfor å la det forfalle eller opprettholde kostbare køer. Enkelt sagt - våre barn er bedre tjent med at vi fikser infrastrukturen i dag fremfor at de i morgen må bruke oljerikdommen på å vedlikeholde nedslitte kjøretøy. Derfor har vi økt bruken av oljepenger, primært på infrastruktur, kunnskap og omstilling samt skattelettelse og bedre rammebetingelser for næringslivet. Når vi skaper verdier, så skaper vi også velferd.

Vi har derfor økt blant annet minstepensjonen med 8000 kr mer enn forrige regjering la opp til. Gifte/samboende pensjonister får nå beholde mer av sin rettmessige pensjon fordi vi har redusert den såkalte "avkortingen": Vi har redusert barnehageprisene for de fattigste i samfunnet, og vi har styrket tilgangen på helsesøstre. Fordi vi vil støtte opp om alles sjanse til å lykkes og inkluderes i vårt samfunn. Forskjellene i Norge er små. Slik skal det være også i fremtiden. Vi unner hverandre velferd og velstand. De rikeste betaler aller mest i skatt - både i kroner og prosent. Slik var det før, slik er det nå, slik skal det være. De 10 % med høyest inntekt betaler nesten 40 % av alle statens inntekter fra personskatt. De 40% med lavest inntekt betaler mindre enn 10% av personskattene.

Det er oppsiktsvekkende at Jonas Gahr Støre omtaler dette som fire tapte år. Men det gjenspeiler APs nærmest ensidige svartmaling. Deres valgkamp har presentert få politiske løsninger. Den består stort sett i forsøk på å få deg misfornøyd med skattelettelsene under dagens regjering. AP håper visst du da i stedet vil ha en AP-regjering som vil ha høyere skatt. Hvor dum tror de du er?

Bygg landet! Ikke selg det, ikke la det ruste

Vi skal bygge landet, ikke selge det. Våre naturressurser skal være under nasjonal kontroll. Vi styrker offentlige investeringer i vår infrastruktur. Vi styrker norsk næringslivs evne til å investere I lønnsomme arbeidsplasser. Vi investerer litt mer av oljeformuen i vårt eget land, fremfor å kjøpe akskjer i Coca Cola. Vi styrker satsingen på forskning og teknologiutvikling.

Jeg skriver dette, fordi Arbeiderpartiet gang på gang forsøker å svartmale med lettvinte påstander om at landet selges. Det er et skremmebilde som fordummer valgkampen, og kun det. Det er tvert imot Arbeiderpartiet og Stoltenberg som har solgt landet, som lot infrastrukturen forfalle, som diskriminerte norske eiere. Nå er det APs Hadia Tajik som i media frykter hva som kan skje med borgerlig regjering. Hun glemmer visst at vi allerede har styrt landet i 4 år. Resultatet kunne VG fortelle. Det er primært under Arbeiderpartiet/Senterpartiet at verdier er solgt, ikke under H/FrP.

Det var Arbeiderpartiet som delprivatiserte Statoil og Telenor. AP og Giske solgte Ewos ut av landet, og som deretter ble solgt for det dobbelte. Under AP forsvant aksjeposten i Kredittkassen ut av landet, eierskapet i DNB ble redusert, Norsk Medisinaldepot ble solgt ut av landet. Under AP ble eierskapet i bade Arcus og Olivin redusert, og det var AP som satte i gang salget av Cermaq og av Entra. I tillegg fremla AP selv fullmakter til salg av en rekke ytterligere bedrifter, men som ikke har blitt realisert. Og det var AP som skrøt av å ha solgt 500.000 dekar skog fra Statskog. SV og SP var med på det meste av dette.

Nå har vi over fire års erfaring med H/FrP regjering å vise til. Pilene peker nå oppover, etter flere år med kraftig nedtur i oljenæringen. Kraftig fall i oljeprisen skapte utfordringer, men målrettede politiske tiltak og forbedringer i generelle rammevilkår gir resultater. 50.000 oljearbeidsplasser er mistet de siste tre årene, men ca 94.000 nye arbeidsplasser er kommet til. Uten drahjelpen fra oljenæringen, slik forrige regjering kunne nyte.

Vi bygger mer vei og jernbane enn noen gang før, og vi vedlikeholder. Vi må ta godt vare på infrastrukturen vi allerede har. Norske entreprenører vinner oppdrag. Da Arbeiderpartiet styrte rustet infrastrukturen. Nå ruster vi den opp. Det er slutt på rødgrønt forfall.

Vi bygger ut langt mer fornybar energiproduksjon nå enn under forrige regjering, fordi vi har forbedret rammebetingelsene.

Vi satser mer på vannkraften vår, og bidrar til at mer av vannkraften bedre kan brukes til å utvikle industriproduksjon i Norge.

Vi bygger flere kraftlinjer for å sikre landet mot kraftkriser, som rammet Norge flere ganger under forrige regjering.

Vi har endret rammebetingelsene som gjør det mer attraktivt å investere i grønne datasentre, i grønn skipsteknologi, i mineralutvinning, i skognæringen- slik at vi kan bygge landet og skape et allsidig og bredt næringsliv.

Vi bruker litt mer av oljeformuen for å styrke infrastruktur, forskning og kunnskap ? fordi det øker fremtidig verdiskaping i landet.

Vi skal bygge Norge med norske eiere, ikke utenlandske. Derfor har vi gradvis redusert skattestraffen som norske eiere må betale i konkurranse med utenlandske. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke skatten på norsk næringsliv (3,9 milliarder kroner), og spare alt i utlandet. Jeg tror ikke økt statlig eierskap i Coca Cola og General Motors styrker norske næringsliv.

Vi skal sikre at fellesskapet får sin del av verdiskapingen gjennom skattesystemet og gjennom arbeidsplasser.

Det er bare tull når Arbeiderpartiet snakker som om Norge skal gi bort eierskapet og gi opp beskatningsretten. Det er påstander som bare fordummer det offentlige ordskiftet.

Vi skal bygge landet sammen. Ikke bare staten, men alle oss som bor her:
Gjennom en rettferdig effektiv og dyktig stat som fremmer gode og stabile rammebetingelser,
Gjennom kompetente, ansvarlige og nyskapende bedriftseiere, grundere, store og små bedrifter som skaper arbeidsplasser og innovasjon,
Gjennom flinke og selvstendig arbeidsfolk som kan sitt fag.

Arbeiderpartiets fire år i opposisjon har vist at det ikke lenger finnes drivkraft til å bygge landet. Knapt noen løsninger kommuniseres, bare frykt om motstanderne. Vårt land skal styres av visjoner, ikke frykt.

Ja til investeringer i Norge. Nei til APs omsorg for utenlandsk finansnæring

Jeg innrømmer det. Jeg tror det er fornuftig å investere litt mer av oljeformuen i Norge. Benytte litt mer av handlingsrommet til å bygge ut bedre infrastruktur fremfor å kjøpe utenlandske obligasjoner. Jeg tror på å investere i utdanning og forskning. Og jeg tror på å gi norsk næringsliv bedre rammebetingelser, slik at vi utvikler norske eiermiljøer med lokal forankring. Dersom vi kan øke veksten og styrke konkurransekraften til  norsk økonomi så er det bedre for vår fremtid enn om vi har litt mer kroner i utenlandske obligasjoner.

Jeg vet Arbeiderpartiet mener dette er uansvarlig. At mer av pengene heller skulle blitt syltet ned i finansinstitusjoner i utlandet. Men det gir liten mening for meg når Arbeiderpartiet gang på gang foreslår å øke skattene for norske bedrifter slik at oljefondet kan investere de samme kronene i utenlandske konkurrenter. Det er ikke arbeidsplasser i utenlandsk finansnæring jeg er mest bekymret for, det er norske arbeidstakere og norske bedrifter jeg ønsker å støtte opp om.

Derfor er jeg tilfreds med at regjeringen har investert litt mer av oljeformuen i Norge de siste årene. Og det har vært ekstra viktig å gjøre det nettopp nå. Oljeprisfallet skapte betydelige utfordringer for næringslivet. Ledigheten økte, behovet for omstilling var akutt tydelig. Dette står i sterk kontrast til den oljedrevne økonomiske veksten vi så fra 2004 til 2013. Høye oljepriser ga høye investeringer i oljenæringen - og det løftet resten av oss. Med lave oljepriser vi mistet katalysatoren i norsk økonomi. Vi kunne ikke lene oss på oljedrevet vekst, slik forrige regjering kunne.

Alt med måte, selvsagt. Selv om vi har økt oljepengebruken så har likevel oljeformuen vokst. Ja, den har nesten doblet seg, til nesten 8000 milliarder kroner. Vi har ikke brukt opp våre barns penger, slik AP ofte gir inntrykk av. Men jeg tror våre barn vil sette pris på om vi faktisk vedlikeholder våre veier slik at de kan bruke mindre penger på å vedlikeholde kjøretøy.

Det er en markert forskjell på dagens regjering, og de som nå utfordrer oss fra venstresiden. Arbeiderpartiet gjentar og gjentar kritikken om høy pengebruk. Støre er kritisk til at vi har brukt 100 milliarder oljekroner. Et regnestykke fra AP tilsier at det er 80 milliarder kroner for mye i 2017. Da må vi anta de faktisk vil gjøre noe med det, akkurat slik AP også endret pensjonssystemet for å underregulere pensjonene og redusere statens utgifter. Trond Giske har nylig omtalt dette som det beste spareprogrammet for den norske stat. Jeg tviler på at pensjonistene er enige.

Mens AP er tydelige i sin kritikk av oljepengebruken, så er de samtidig musestille om de faktiske konsekvensene av deres løsning. Trolig fordi de vet det vil bety kraftige kutt i viktige oppgaver. Riktignok lover AP å øke skattenivået med 15 milliarder kr. Det gir 15 milliarder kroner mindre i bedriftene og husholdningene. Penger som skal rett ut av landet. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett så vi konturene. De foreslo å øke formueskatten med ca 4 mrd kr og ville sende et tilsvarende beløp til oljefondet. Rett og slett øke skattene på norsk næringsliv for å gjøre kapital tilgjengelig for utenlandsk næringsliv. Det skaper ikke norske arbeidsplasser! Jeg mener det er hårreisende. Men det er bare starten. Dersom skattene "bare" øker med 15 mrd kr, så mangler AP og Støre fortsatt 65 milliarder kr for å redusere oljepengebruken ned til et "ansvarlig nivå": Hvor skal de kutte?

De siste fire årene har vi brukt de store pengene på de viktige tingene. Vi bygger infrastruktur slik at vi øker kapasitet og fjerner flaskehalser innen vei og jernbane. Vi vedlikeholder det vi har, slik at forfallet reduseres for første gang på tiår. En rekke steder bygger vi sykehus, fengsler og universitetsbygg, for å redusere helsekøer, soningskøer og styrke kompetansen vår. Vi investerer i etterutdanning av lærere og bygging av studentboliger. Skattelettelser styrker næringslivets konkurransevilkår. Vi har forbedret rammebetingelsene innen kraftsektoren, slik at det nå bygges ut langt mer fornybar energiproduksjon enn de nærmeste tiårene før oss. Det bygges og skal bygges flere titalls nye ferjer, for å bedre tilbudet og bedre miljøet. Vi har kraftig redusert veksten i byråkratiet - ja faktisk mer enn halvert det. Kommuneøkonomien er den sterkeste på flere tiår. Og med bedre vilkår for statlig støtte til sykehjemsutbygging, ser vi nå vekst i antall nye sykehjemsplasser.

For meg er det noen av de viktigste sakene vi skal løse i fellesskap. Men APs gjentatte kritikk mot pengebruken kan kutte i alt dette for heller å øke sparingen i oljefondet. Derfor  - hvor skal AP kutte for å frigjøre sine 65 milliarder kroner? Og dersom AP likevel ikke mener dette er viktig ? hvorfor gjentar AP og Støre kritikken om oljepengebruk gang på gang på gang? Nei, vær stolt av at vi bygger landet vårt. Oljepengene er ikke noe å skamme seg over - la de komme vårt land til gode gjennom flere realinvesteringer. Det vil gi oss flere ben å stå på.

Magisk tryllestav bygger ikke vei, AP!

Veksten i samferdselssatsingen er doblet under dagens regjering. I snart fire år har vi jobbet målrettet for å bygge landet vårt bedre. Trygg infrastruktur - raskere, bedre og billigere. Det er et klart mål. Etter åtte år med rødgrønt forfall har vi snudd utviklingen til økt satsing og vedlikehold av vår infrastruktur. Gjennom bedre prioritering og bedre organisering bygges det nå rekordmye ny vei og jernbane. Kostnader kuttes. Og ikke minst - vi vedlikeholder vår infrastruktur. Se deg rundt når du ferierer i vårt vakre land. Sjansen er stor for at du vil se anleggsarbeid på vår vei og jernbane. Vi ser resultatene av bedre organisering - færre byråkrater, flere veiprosjekter, mer igjen for pengene. Det er også et tegn på suksess når våre statlige etater er blitt mer attraktive arbeidssteder for nyutdannede ingeniører.

Vi skal mer. I vår Nasjonale transportplan frem til 2029 har vi planer for ytterligere satsing. Vi skal bygge og vedlikeholde veier, jernbanelinjer, kystanlegg og flyplasser for mer enn 1000 milliarder kr! Og hele veksten i vår plan kommer fra økte statlige bevilginger. Dette er i positiv kontrast til tidligere regjeringer, der tilnærmet ukontrollert vekst i bompenger har vært sentral finansieringskilde. Det nytter med FrP i regjering og godt borgerlig samarbeid.

Vi har brukte mye tid på å sikre at vår plan er troverdig og henger sammen. Fremdriften er realistisk i lys av de budsjettrammer man anslår å ha. Finansieringsplanen tar innover seg helheten. Dermed blir planen et effektivt styringsdokument for våre etater, som skal gjennomføre prosjektene. Det er viktig for effektiv organisering og god økonomistyring. Det kan man dessverre ikke si om Arbeiderpartiets alternative transportplan.

Urealistisk alternativ
APs transportplan er både oppsiktsvekkende useriøs og urealistisk. I hele vår har vi blitt kritisert av AP for manglende prioritering og høy pengebruk. Vi så derfor med spenning frem til APs plandokument. Hva ville de kutte, hvordan ville de effektivisere? Svaret var nedslående. De leverer en uforpliktende og tilnærmet uprioritert ønskeliste, som er både underfinansiert og tidsmessig urealistisk. Kanskje ikke rart, når APs transportpolitiske talsmann innrømmet til Aftenposten at han ikke hadde lest grunnlagsdokumentene for Nasjonal Transportplan. Da blir fort elementære prioriteringer oversett og nedprioritert hos AP. AP er blitt et parti uten styring og uten kalkulator. Deres ønske om å kritisere regjeringen fortløpende har tatt bort fokus på faktisk utvikle egne gjennomførbare løsninger.

En rekke av prosjektene de foreslår finansieres med bare 10 % av de nødvendige midlene, noe Støre innrømmet på NRK Dagsrevyen 12. juni. Likevel lover de at prosjektene skal stå ferdig raskere enn regjeringens planer. Det må være deilig å sitte i kontoret til Støre og trylle frem rabatter på 90%, men jeg tror ikke noe på det. Jeg tviler sterkt på at Jens Stoltenberg ville lagt fram en plan som åpenbart ikke lar seg gjennomføre. I tillegg forutsetter AP storstilte effektiviseringstiltak som skal spare enorme milliardbeløp, men i Stortinget kunne partileder Støre ikke peke på et eneste konkret tiltak. Derimot har AP vært imot regjeringens effektiviseringstiltak. Dermed gjenstår AP med en magisk tryllestav som fremste virkemiddel - en tryllestav som skal magisk fjerne 90% av kostnadene. Harry Potter ville vært misunnelig.

La oss ta noen eksempler. Ap sier de vil fremskynde samferdselsprosjekter med en totalramme på 50 mrd. kr, men setter bare av 5 mrd. til formålet. Det er umulig for både velgerne og Statens Vegvesen å vite hvilke prosjekter som skal prioriteres, siden det i realiteten ikke er foretatt en prioritering. Ikke rart byråkratiet vokste dobbelt så raskt under rødgrønn regjering.

Videre påstår Arbeiderpartiet de vil fullføre InterCity-utbyggingen innen 2030. Men også her gir de seg selv 90 % rabatt. De setter av 2 mrd. til en fremskynding som koster over 20 mrd.

De påstår også at de vil ferdigstille fergefri E39 i 2033. Dette koster flere titalls milliarder kroner, men her er Ap ekstra spandable og gir seg selv 100% rabatt. De legger ikke én ekstra krone på bordet for å finansiere dette løftet. Ja, vi vet det er valgår, men hvor lettlurte tror AP velgerne er?

APs bompengesjokk
Regjeringen foreslår i NTP å kutte bomtakster i over 40 veiprosjekt. Vi har lagt inn ekstra penger for å nedbetale bompengegjelden raskere. Dette burde Ap støtte, etter at de i nesten fire år har kritisert FrP for at vi ikke har fått flertall for å fjerne alle bomstasjonene. Ja, det er dessverre helt riktig. Regjeringen har fremmet en rekke forslag for Stortinget om bompengekutt, men Arbeiderpartiet og stortingsflertallet har avvist mange av forslagene. Dermed har bompengene økt, om en langt mindre enn rødgrønn regjering hadde planlagt.

For vi har lykkes med en del. Vi har klart å kjempe frem flertall for å slette gjelden og fjerne bomstasjoner på 8 veiprosjekt. Og i den nasjonale transportplanen har vi altså fått flertall med KrF/V for å kutte takstene i over 40 veiprosjekt gjennom økte statlige bevilgninger. Men da velger AP å stemme imot bompengekutt. Det avslører at det hele et spill fra APs side. De kritiserer regjeringen for kritikkens skyld, ikke fordi de ønsker noe endret. Tvert imot. Mens regjeringen legger opp til redusert bompengeandel, så vil AP øke bompengeandelen. Akkurat slik de holdt på sist de var i regjering.

Dermed følger de opp sine forslag i Statsbudsjettet om å skattlegge bilistene mer. De har foreslått økte drivstoffavgifter, økt årsavgift og økt engangsavgift. I NTP foreslår de altså på toppen å øke bompengenivået. Regjeringen foreslår derimot at det er økte statlige bevilgninger som skal finansiere veksten i veisatsingen. AP vil i stedet skru skatteskruen noen hakk strammere. Betal mer, få mindre er passende slagord for APs samferdselspolitikk. Det er ekko fra en rødgrønn regjering. APs forslag til endringer i NTP er god påminnelse om hvorfor vi ikke savner rødgrønn samferdselspolitikk. Spesielt tatt i betraktning at SV vil innføre nye bomstasjoner, men IKKE bygge vei for pengene.

Skal gjennomføres
Nasjonal transportplan skal gjennomføres. Da må vi klare prioritere, ikke lage planer med 90 % rabatt på kostnadene. Det er ikke en plan - det er tull og tøys. Jeg savner nesten Jens Stoltenberg. Ikke fordi jeg var enig i hans politikk, men jeg visste i det minste hva Arbeiderpartiet mente.

Pyromaner og brannforebygging

I Statsbudsjettet 2017 foreslo Senterpartiet økte bilavgifter. Og i klimakampens hete, sommeren 2016, foreslo bl.a. Senterpartiet at bilavgiftene de neste årene må øke så mye at folk ikke lenger kjøper bensin- og dieselbiler. Men utad later Senterpartiet som de vil kutte kostnadene for bilistene.

Den type dobbeltspill fortsatte da Senterpartiet kommenterte regjeringens reviderte statsbudsjett torsdag 10.05. Igjen klaget Vedum over bilavgifter. Avgifter som den rødgrønne opposisjonen ønsker å øke, men som Senterpartiet later som skal kuttes. Han opptrer dermed som en pyroman som skal rådgi brannvesenet. Dersom Vedum mener alvor, bør han stemme FrP.

La meg minne om noen fakta. Regjeringen har redusert bilavgiftene. Det offentlige bruker nå mer penger på vei enn staten tar inn i bilrelaterte avgifter (inklusiv bompenger). I disse dager har rundt førti bompengeselskap fått brev med tilbud om økte statlige bevilgnigner dersom de kutter bomtakstene. Dette er et tiltak regjeringen lenge har ønsket å gjennomføre, men fikk først flertall i Stortinget høsten 2016. Stortinget stemte ned lignende forslag fra regjeringen sommeren 2015 og høsten 2015. Og den rødgrønne siden var altså imot bompengekutt. Derfor er det freidig av SP å etterlyse ytterligere bompengekutt, når hans regjeringsalternativ vil ha høyere bompenger enn i dag.

Senterpartiet beklager seg også over flere byråkrater. Igjen fremstår det som pyromanen som klager på brannvesenet. Under dagens regjering har vi redusert antall ansatte i departementene, mens det var vekst under Vedums regjering. Og veksten i antall ansatte i direktoratene er halvert sammenlignet med Vedums regjeringstid. Konsulentbruken i jernbanen var ca dobbelt så høy under rødgrønn regjering som tilsvarende periode nå. Vi er ikke i mål med vårt mål om å redusere antall byråkrater, men trenden går helt klart i riktig retning. Vedum bør stemme FrP dersom han er opptatt av færre byråkrater.

Vedums overfladiske tilnærming til fakta bekreftes når han later som det ikke ligger inne en krone til bedre ulveforvaltning. Faktum er at det ligger 40 millioner kroner til ny tilskotsordning til kommunar innanfor ulvesona, til merking av ulv og til auka kunnskap og formidling. Og Vedum glemmer å nemne at den ulvelovgivningen han nå kritiserer har hans eget parti vært med å formulere og vedta.

Dersom Vedum faktisk står for de standpunkt han kommuniserer til Nettavisen så har jeg bare et råd - stem FrP.

Glasset må da være minst halvtomt...

Av og til leser jeg saker med store overskrifter og saftige ingresser, men hvor jeg lurer litt på - hva er egentlig fakta her? Aftenpostens sak om byråkrativekst er en slik sak. Det sier litt om medias mulighet til å styre folks inntrykk av saker gjennom avisens vinkling. Glasset skal være halvtomt.

Fakta er følgende:
Siste tre rødgrønne år: 2147 flere ansatte i direktorat, 70 flere ansatte i departement
Første tre H/FrP år: 1041 flere ansatte i direktoratet, 13 FÆRRE ansatte i departement

For alle som er opptatt av en mer effektiv offentlig sektor, så er tallenes tale klar. H/FRP leverer bedre resultat enn AP og absolutt i tråd med den retning vi ønsker. Veksten i ansettelser i direktoratene er halvert. Veksten i ansatte i departementene er snudd til nedgang. Det har vi klart på 3 år. Men vi er åpenbart ikke i mål. Vi ønsker å redusere byråkratiet, øke offentlig tjenesteproduksjon og ikke minst øke veksten i privat næringsliv. Det er vi tydelige på, og det jobber vi videre med.

Aftenpostens artikkel er dog ikke særlig opptatt av at trenden er snudd. At byråkratveksten går kraftig ned. At antall ansatte i departementene nå faktisk reduseres. Nei, Aftenposten ønsker å etterlate det motsatte inntrykk. Man får inntrykk av rekordstor byråkrativekst. At regjeringen ikke har kontroll. En situasjon som tynger staten. AP får kritisere og gir inntrykk av at det ansettes byråkrater i et tempo verden ikke har sett maken til. Aftenposten har sågar laget  grafikk med over 1000 sorte byråkratfigurer for å vise antallet visuelt.

Men fakta er at veksttakten er halvert, ikke økt. Hvorfor, Aftenposten? Redaktørstyrte Aftenposten.

Det er ikke så veldig annerledes enn en artikkel i Dagens Næringsliv for kort tid siden. Da slo avisen stort opp at Jernbaneverket hadde brukt rundt 2 mrd kr på konsulenter og innleid arbeidskraft siden 2011. AP var i harnisk og mente vi måtte rydde opp. Men fakta var at konsulentbruken var nesten dobbelt så høy i perioden 2011-13 (rødgrønne regjering) som i 2014-16 (H/FrP regjering). Fakta tilsier at DN burde skrevet om hvordan AP ikke hadde kontroll på konsulentbruken. Men den gang ei.

Tilsvarende så vi på Nettavisen, hvor AP kritiserer dagens avgiftsnivå som "rekordhøyt". Men får ingen spørsmål eller henvisning til at AP foreslo kraftig økning i en rekke avgifter i sitt alternative statsbudsjett for 2017. Bare på bilfronten ville avgiftsnivået økt med tre milliarder kroner i 2017 med APs budsjett. Tilvarende kritiserer AP bompengenivået - selv om de har stemt imot alle regjeringens foreslag til bompengekutt, og i byene de styrer generelt kjemper for å øke takstene. Dermed lar pressen AP fremstå som en pryoman som kritiserer brannvesenet. Det blir saftig kritikk, men særlig opplysende debatt er det ikke.

APs strategi er ganske tydelig. AP nekter å forholde seg til resultatene under dagens regjering sett opp mot rødgrønn regjering. Det er visst irrelevant.
I Aftenpostens sak sier AP "- Hva vi ville gjort er ikke det som er saken her, innvender stortingsrepresentant og medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen, Stein Erik Lauvås (Ap)."
Jo, vil jeg si. Det er relevant. Velgere som er opptatt av en mer effektiv offentlig sektor bør kunne sammenligne virkemidler og resultater, ikke bare høre kritikk fra opposisjonen uten å ansvarliggjøre alternativet til regjeringen.

Men media lar AP fortsette å kritisere regjeringen opp mot en ideell virkelighet, fremfor mot de resultatene som AP har levert. Og media lar AP fremsette påstander som åpenbart ikke ville passert en faktasjekk:
"ansettelsene (har) kommet i et tempo som knapt noen har klart før dem" sier AP i Aftenpostens artikkel.

Vel, tallene i Aftenpostens artikkel viser det motsatte. En lavere vekst i offentlig ansatte nå, og faktisk en nedgang i departementene. Og jeg som trodde redaktørstyrte medier skulle sikre at vi fikk en faktabasert samfunnsdebatt. Takk til sosiale medier for at man kan bidra med perspektiver.

APs dystre verden

I går hørte jeg flere taler fra AP og LO topper. En dag hvor man angivelig skal kjempe for solidaritet og likeverd. Men hvor 1. mai talene baserte seg på frykt og fordommer for å skremme om regjeringen. 

Alt de ikke vil snakke om
Helsekøene går nå markert ned. Det bygges flere sykehjemsplasser. Skolene ansetter flere lærere og stadig flere lærere får etterutdanning. Kommuneøkonomien er den beste på over ti år. Flere skip flagges hjem. Det er rekordhøyt aktivitetsnivå for bygging og vedlikehold av infrastruktur. Ledigheten går ned.  Dette er det verdt å heise flagget for, men AP og LO har valgt å male bildet av Norge med sorte pensler. 1. mai talene var dystre og mørke, men lite basert på fakta.

APs hovedfortelling var at skattelettelser har medført at velferdstjenester er bygget ned. Som listen min innledningsvis viser - APs påstand er helt uriktig. Ja, vi har senket en rekke skatter og avgifter fordi vi vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og investere. Mindre kostbart å eie bil, båt og campingvogn. Samtidig har vi kraftig økt bevilgninger til helsevesenet, utdanning og forskning, infrastruktur, justis og forsvar. Dette har vi klart delvis fordi statens inntekter har økt som følge av at landets økonomi vokser, og delvis fordi vi har brukt litt mer oljepenger til å investere i landet vårt.

Derimot henger APs kritikk ikke sammen. Fordi AP sier både at vi leverer for dårlige tjenester og at vi bruker for mye penger. Visstnok hele 100 milliarder kroner for mye, ifølge et intervju med partileder Støre i Dagbladet. Skal AP kutte så mye i budsjettet, må Støre ikke bare reversere skattelettelser, han må kutte i velferdstjenester og infrastrukturinvesteringer i bøtter og spann. Tenk over det. AP har lovet å øke skattene med 15 mrd kr - som altså skal spares i oljefondet. Men da bruker de fortsatt 85 mrd kr for mye. Det betyr store velferdskutt dersom AP gjør som de har sagt. Regnestykkene henger rett og slett ikke sammen. Eller er dette bare retorikk? Er det å spre frykt og fordommer en del av strategien for å få til et regjeringsskifte?

Styrke norsk næringsliv

Man må spørre seg hvorfor AP mener det er smart å øke skattetrykket på norsk næringsliv, for å spare pengene ved å kjøpe aksjer i utenlandske selskap. Aps skattepolitikk favoriserer utenlandske eiere i Norge, svekker lønnsomheten i norske bedrifter og reduserer reallønnen til norsk arbeidskraft. Det er ikke et godt bidrag for å bygge landet.

Ei heller er det positivt når så mange 1. mai tog har paroler om å svekke norsk petroleumsnæring. Kraftig fall i oljeprisene har resultert i at 50.000 arbeidsplasser er forsvunnet fra oljenæringen på få år. Slikt gjør inntrykk. Den viktigste drivkraften i norsk økonomi siste tiår stoppet plutselig opp. Det er skapt over 80.000 arbeidsplasser i samme periode, og vi har lagt grunnlaget for ytterligere vekst gjennom målrettet arbeid med omstilling. Oljenæringen skal være en del av det.

Arbeidsplassene i olje/gassnæringen er svært lønnsomme, teknologidrivende og høykompetente. Vi må bidra til at næringen fortsatt kan blomstre, samtidig som vi utvikler øvrige næringer. Derfor har regjeringen gjort en rekke grep som styrker fiskeri-, skipsfarts- og havnæringene. Når AP i sine taler sier de vil ha en havstrategi, så viser det at de har sovet i timen. Regjeringen er allerede i gang med å gjennomføre en slik strategi. Vi jobber målrettet med teknologi og digitalisering, for å nevne noen, i staten, i sykehusene, i Vegvesenet etc etc. Rett og slett fordi vi kan kutte kostnader, skape nye arbeidsplasser, og levere bedre tjenester til innbyggerne.

Tilsvarende innen infrastruktur. Med AP/SP i regjering lot de vei og jernbane forfalle. De gjennomførte noen prosjekt med bygging av ny infrastruktur, men unnlot å vedlikeholde vei og jernbane tilstrekkelig. Dermed økte vedlikeholdsetterslepet i åtte rødgrønne år. Nå bygger vi mer enn noen gang før, og vi vedlikeholder det vi allerede har. 

APs dystre arbeidsmarked

Mest skuffet blir jeg over retorikken til AP og LO i arbeidspolitikken. De bidrar til å skape frykt og utrygghet gjennom sin dystre retorikk.

Fast arbeid er målet for regjeringen. Det har vi sagt klart og tydelig. Vi vil bidra til at flere står lengre i arbeidslivet, og at det blir lettere å komme inn i arbeidslivet for unge eller for de av oss med spesielle behov. Det handler om å senke terskelen inn i arbeidslivet. Der AP kanaliserer folk inn i vikarbyråene, så anser vi det bedre at folk får et ansettelsesforhold direkte hos en arbeidsgiver. Gjennom mange generasjoner AP politikere har vi sett at AP ikke har skaffet faste heltidsstillinger i offentlig sektor. Og vikarbyråene blomstret under rødgrønn regjering. Aps historie virker fullstendig glemt i deres 1. mai taler. Samtidig avslører AP at de har sovet i sine år i opposisjon. Man kan ikke med troverdighet late som om intet positivt har skjedd i kampen mot arbeidslivskriminalitet, for norske arbeidsplasser, for lærlinger. Jeg observerer i alle fall at norske selskaper vinner de fleste kontraktene på samferdselsfeltet, og at andelen nordmenn på lønningslistene øker. Det er klarere krav om lærlinger og om underleverandører. Det er konkret, og det betyr noe.

Det lover dårlig når AP dyrker fordommer og vrangforestillinger. Det sier mest om at AP ikke tror på egen politikk når de må bløffe om andres politikk.

La oss ta bløffene dine - en for en, Helga

På et lokallagsårsmøte i Finnmark forleden anbefalte Aps Helga Pedersen alle sine partifeller å sverte regjeringen. I sin blogg nylig lever hun selv opp til oppfordringen. På løpende bånd kommer usakligheter og halvsannheter mot regjeringen generelt og FrP spesielt. Mangel av sammenheng mellom påstand og resultat er stor. Nesten ingen av eksemplene hennes måler resultatene fra H/FrP opp mot AP/SP/SV. Naturlignok - hun vet det ville ødelagt argumentene hennes. La oss derfor ta en gjennomgang på noen av hovedargumentene.

 

Helga mener vi har brukt for mye oljepenger. Hennes partileder mener vi bruker hele 100 milliarder kroner for mye. Men i sin blogg forsøker ikke Helga å få balanse i sitt regnskap. Hun lover å øke skattene, men hun lover samtidig nye utgifter som er langt høyere. Hvordan i alle dager skal AP kutte 100 milliarder kroner i oljepengebruk når de samtidig øker utgiftene mer enn inntektene? Hennes kritikk er konstruert for å skape misnøye, ikke for å synliggjøre egne løsninger.

 

Helga påstår vi mener det er like viktig å fjerne forbud mot Segway som å ivareta landet pensjonister. Nei, det er tull. Hvorfor så smålige påstander? Men arbeidet med å løse samfunnets store utfordringer betyr ikke at vi skal beholde tullete forbud eller innføre nye. Jeg har aldri forstått hvorfor AP brukte byråkratiet til å finne på tullete forbud - store og små. Da bør vi heller la staten konsentrere seg nettopp om de viktige tingene. Bedre hverdag for pensjonistene er en av de hjertesakene for FrP. Der AP reduserte verdiene av pensjonene, kjemper vi for å sikre verdiene. Derfor har vi fjernet noe av den urettferdige samordningen av pensjonister, som reduserer pensjonen til gifte og samboende pensjonister. AP vil derimot fortsette denne urettferdigheten. To år på rad har vi sikret ekstraordinære bevilgninger til minstepensjonistene, mens AP fastholder sin pensjonsreform som reduserte pensjonene. Helga - vi klarer både å jobbe for bedre forhold for pensjonistene og fjerne tullete forbud. Tenk, det er mulig.

 

Helga vil gi inntrykk av at kaos i eldreomsorgen. Det er riktig at mange kommuner valgte å ikke være med i regjeringens forsøk med statlig finansiering av eldreomsorgen. Men det var fordi de oppdaget at da kunne de ikke kutte og spare penger på å redusere tilbudet til kommunens eldre. Det viser at forsøket allerede har gitt FrP rett i det som har vært viktigst for oss, nemlig at øremerking vil beskytte eldreomsorgen for lokale kutt og innsparinger. De kommunen som er med melder også om veldig positive erfaringer. Uavhengig av dette ser vi nå et kraftig løft i utbygging av nye sykehjem, rett og slett fordi regjeringen har bedret kommunenes økonomiske rammer for slike prosjekt.

 

Helga vil gi inntrykk av at regjeringen svikter når vi "bare" overgår Aps sykehusbudsjett med 9 milliarder kroner, ikke 12 milliarder kroner. Det er snodig kritikk. Det er jo uansett et kraftig løft sammenlignet med rødgrønn regjering. Men enda viktigere er resultatene. Det står 80 000 færre pasienter i kø nå, enn når vi overtok. Ventetidene er blitt rekordlave. Det eneste AP har å stille opp med er å prøve å så tvil om tallene, men ventetiden måles på nøyaktig samme måte som når AP styrte. Sykehusenes økonomi er sunnere enn noen gang, alle regionene går med overskudd som gir handlingsrom til å investere i sykehusbygg og IKT. 

 

Helga vil gi inntrykk av at AP rustet opp norsk infrastruktur. Selvsagt kan de vise til igangsatte prosjekter både på vei og jernbane. Men fakta er at under rødgrønn regjering økte vedlikeholdsetterslepet. Under dagens regjering øker vedlikeholdet. Et konkret eksempel: i 2010 advarte jernbanemiljøene om at jernbanen stod i fare for å kollapse pga manglende vedlikehold. Aps respons - tre år med reduksjon i samlet vedlikehold og fornyelse av jernbanen.

 

Helga vil gi inntrykk av at veiprosjekter stopper opp. Det er riktig at noen veiprosjekter ikke er igangsatt som planlagt. Men Helge Pedersen kunne sett på den positive siden - listen over slike prosjekter er langt kortere nå enn under rødgrønn regjering.

Av og til dukker det opp problemer med grunnforhold, reguleringsplaner eller kraftig kostnadsvekst. Slike ting skal vi løse, men av og til tar det tid. Samtidig har vi fremskyndet arbeidet med en rekke prosjekter og utvidet omfanget. I sum betyr det at aktivitetsnivået er rekordhøyt.

 

Helga vil gi inntrykk av at pengene går til konsulenter, direktører og byråkrati, ikke til vei og jernbaneprosjekter. Men fakta er at jernbaneverkets utgifter til konsulenter var rundt dobbelt så høyt under rødgrønn regjering (2011-13) sammenlignet med H/FrP regjering (2014-16). Jernbanen effektiviserer nå, og blant annet NSB har planlagt å redusere antall mellomledere betydelig. Det gir mer penger til togtjenester og infrastruktur. Helgas påstand harmonerer ikke med virkeligheten. På veisektoren har vi opprettet Nye Veier. De har skissert mulige besparelser på opp mot 30 milliarder kroner. Dette er tiltak AP har vært imot. Ikke rart AP i stedet må kjempe for høyere skatter. Men smart er det ikke.

 

Helga vil gi inntrykk av smalhans i kommuneøkonomien. Det gjør hun ikke ved å sammenligne 2016 mot rødgrønne budsjett, men mot 2017(!). Et år hvor vi ikke er halvveis, og hvor hun unnlater å nevne at 2016 var det beste på kanskje mange tiår. Med god skatteinngang vil 2017 bli nok et rekordår. Med normal skatteinngang blir det fortsatt bedre enn under rødgrønn regjering.

 

Helga vil gi inntrykk av lav vekstrate for kommunene. Vel, tallenes tale er klar. Realveksten i kommunens inntekter var 0,6 pst pr innbygger i de rødgrønnes regjeringstid, og 1,3 pst pr innbygger i vår tid fra 2013-2016. Da har vi både tatt hensyn til oppgaveendringer og endringer i befolkningen, slik at vi får sammenliknbare tall. Kommunene har i to år på rad hatt rekordgode driftsresultater, de beste på  10 år. Offentlige tall viser positiv utviklingen i kvaliteten både på sykehjem, i skoler og barnehager. Men til tross for det, har mange rødgrønne kommunepolitikere vist tydelig at de overgår Kaptein Sabeltann i søken etter nye skatter.Eiendomsskatt og lokale bompenger er dessverre mye brukt fremfor god prioritering og effektivisering.

 

Helga - dere hevder dere vil styre landet. Men et parti som knapt klarer formulere sine løsninger, enda mindre beskrive situasjonen, er ikke det Norge trenger.

APs debatt mot stråmenn

Aps landsmøte har vært en oppvisning i kritikk mot en virkelighet som ikke finnes. I oppslag etter oppslag ser vi AP kritisere regjeringen, men det er påfallende hvordan de argumenterer mot en annen politikk enn den regjeringen faktisk fører. Enda mer oppsiktsvekkende er hvordan Aps alternativer ikke henger sammen, uten at media stiller særlig kritiske spørsmål.

 

Kommuneøkonomien er bedre, ikke verre

TV2 har gått Aps lærerløfte i sømmene, og påviser at utviklingen i lærernivå har gått i motsatt retning i nesten halvparten av Aps kommuner. Det TV2 derimot ikke har fulgt opp, er Aps "forklaring" på utviklingen. Gjentatte ganger skylder AP på "dårlig kommuneøkonomi". De skaper et inntrykk av at kommuneøkonomien er blitt verre enn før, og derfor er det egentlig regjeringens feil. Men fakta stemmer ikke med Aps forklaring. Tvert imot.

Kommuneøkonomien i 2015 var den beste siden 2006. Kommuneøkonomien i 2016 var enda bedre. Dermed er APs unnskyldning fullstendig misvisende.

 

Helsekøene går ned, ikke opp

Tilsvarende ser vi debatten om helse, politi, vei etc. AP gir inntrykk av at det er gitt så mye "skattelette til de rike" at det går ut over statens evne til å opprettholde tjenester i helsevesenet og politi. Det er feil.

Veksten i bevilgninger til helsesektoren har vært høy. Helsekøene går ned, mens de gikk opp under AP. Det er flere helsesøstre i skolen. Det bygges flere sykehjem i kommunene. Det er innført egne tiltak rettet inn mot kompliserte forhold som kreftbehandling, rus og psykiatri.

 

Soningskøene går ned, ikke opp

Tilsvarende innen justis. Under rødgrønn regjering var det kontinuerlig debatt om hvordan politistudenter ikke fikk jobb, om soningskøer som var lange og uten løsning. Om fengsel som burde bygges, men måtte utredes en gang til. Med Aps logikk skulle disse forhold nå ha blitt forverret. Fakta er at det bygges nye fengselsplasser nå samtidig som vi har soningsavtale med Nederland som reduserer soningskøene. Ja, faktisk nesten har eliminert de. AP gir inntrykk av at avtalen med Nederland går ut over fengselsinvesteringer. Det gjør det ikke, fordi vi har prioritert mer penger til oppgavene.

 

Vedlikeholdsetterslepet går ned, ikke opp

På samferdselssektoren har vi økt vei og jernbanevedlikehold så mye av vi nå fjerner vedlikeholdsetterslepet, som bygget seg opp under rødgrønn regjering. Det er flere avganger på jernbanen, punktligheten har økt totalt sett, og det kjøpes inn mer materiell. Vi bygger veier som AP har snakket om i tiår, men aldri funnet penger til å bygge.

 

Aps kritikk er virkelighetsfjern

Slik kunne vi gått gjennom område etter område. Poenget mitt er ikke at alt nå er bra. Det er det ikke. Som samfunn har vi mange utfordringer å løse. Mange av våre medmennesker har det ikke godt. De sliter med ensomhet, med sykdom, med psykiatri, eller andre ting. Dette må vi jobbe videre for å løse. Poenget mitt er at Arbeiderpartiets påstander ikke stemmer med virkeligheten. Vår felles innsats over statsbudsjettet har styrket arbeidet, ikke svekket det.

 

Aps skatteøkning - til utenlandssparing, ikke velferdsøkning

Men vil ikke økte skatter med Arbeiderpartiet gi staten mer handlingsrom, tenker du? Det er to moment du da skal huske. Alle inntekter til staten er en utgift for noen. I Aps løfte om økte skatter, så er det ikke de rike som blør, det er folk flest. Hele kuttet i formueskatten utgjør bare 1/3 av skatteøkningen AP varsler. Bilistene, boligeiere, pensjonistene næringslivet skal betale hoveddelen. Det er rett og slett ikke nok milliardærer til å fylle statskassen på det nivået AP snakker om.

 

Dernest - hva skal APs økte inntektene brukes til? I Dagbladet for noen måneder siden ga AP og Støre regjeringen ramsalt kritikk fordi AP mener vi bruker 100 milliarder kroner for mye fra oljefondet. 100 milliarder. Kritikken kommer selv om oljefondet er rekordstort. Tenk over poenget de tar opp. Dersom de mener alvor med kritikken, så skal de øke skattene med 15 milliarder kroner, for å spare pengene i oljefondet i utlandet. Og deretter må de kutte offentlige utgifter med 85 milliarder kroner til. De betyr at hele samferdselssatsingen må elimineres. Kommuneøkonomien må tilbake til smalhans. Helsekøene og soningskøene vil øke. Sykehjemsutbyggingen må skrinlegges. Barnehagesatsingen må reduseres.

 

Alternativt så har ikke AP tenkt å redusere oljepengebruken med 100 milliarder kroner. I så fall driver AP på med kritikk for kritikkens skyld. Det er ikke særlig konstruktivt.

Rødgrønt dieselbilkaos - kan vi forvente en unnskyldning?

De siste dagers rødgrønne dieselbilkaos er et skrekkeksempel på kortsiktig miljøpolitikk. De burde beklaget! I 2006 mente AP, SV og SP at skulle dieselbiler bidra til bedre luft og bedre miljø. De påfølgende årene økte dieselbilsalget kraftig ? over 70% markedsandel oppnådde de. Byene ble fylt med dieselbiler.

Ti år senere bestemmer politikere fra de samme partiene at disse bilene er forbudt å bruke i Oslo. Ja, det er grunn til å være frustrert. Men enda mer alvorlig er at dette har en betydelig prislapp for de som rammes. Vi snakker tross alt om investeringer på mange hundretusen kroner for en familie. De færreste av oss har så mye penger spart at man bare kan bytte ut dieselbilen med noe annet hver gang en rødgrønn politiker skal redde verden. 

Jeg har merket meg at SVs Heikki Holmås og mange andre rødgrønne politikere protester heftig når de blir knyttet opp til dieselbilene. Det vil de ha seg frabedt. Vel, la oss mimre litt.

21. november 2006 advarte Aftenposten Aften mot avgiftsendringer som favoriserte dieselbiler. SVs Holmås tok til motmæle i et leserbrev 8 desember 2006 med den nå smått ironiske tittel "Ny bilavgift gir renere Oslo-luft." Dette bekrefter både at advarslene mot rødgrønne dieselbilpolitikk var tydelige lenge før avgiftsendringene ble innført, og at rødgrønn regjering ignorerte advarslene. Holmås bør i dag ha en flau smak i munnen. Jeg tok selv opp tema i Stortinget, da som energi- og klimapolitisk talsmann i FrP. Jeg utfordret daværende miljøvernminister fra SV om rare logikken i at dieselbiler som var forbudt i California skulle bli avgiftsvinnere i Norge.

Litt tabloid vil jeg påstå at det beste vi gjorde for luftkvaliteten i Norge var å bytte ut den rødgrønne regjeringen. SV ynder å påpeke at ESA domstolen dømte Norge i 2015 for dårlig luftkvalitet. De glemmer at tidsperioden som ble vurdert var 2009-2012, altså midt i tidsrommet hvor rødgrønn "miljøpolitikk" var på sitt villeste. Det var i det samme tidsrommet hvor SV faktisk ville forby salg av bensin og dieselbiler innen 2015. Jeg har stor sans for elbiler og de har hatt en rivende utvikling, men jeg tror vi kan slå fast i dag at SVs politikk ville vært rimelig katastrofal for mange.

Det burde være åpenbart. Man løser ikke bymiljøutfordringer ved å pøse på med dieselbiler. Men utfordringen krever utvilsomt flere grep. Regjeringen gjør mange.

Vi styrker byenes økonomiske rammer til å satse på bedre kollektivløsninger. Da blir det lettere å velge bort bilen frivillig. Under dagens regjering har for eksempel Oslo fått nesten firedoblet bevilgningen under ?belønningsordning for kollektivtrafikk?. I kroner snakker vi rundt 300 millioner kroner ekstra pr år, ca 4 ganger mer enn det Oslos byråd skryter av som tidenes kollektivsatsing i sitt budsjett. Videre har H/FrP regjeringen lovet å støtte planlegging av kollektivutbygging i de største byene med 50 prosent. Til sammenligning mottok Bergen knapt 10% til dette de foregående 10 årene.

Jernbanen styrkes. Bevilgningene er økt med over 50 prosent siden regjeringsskiftet, over sju milliarder kroner mer. Det bidrar til flere togavganger i og rundt de store byene. Det går over 100 flere tog daglig fra Oslo S nå enn før stortingsvalget. Både rundt Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger er det viktige og store jernbaneprosjekter som skal realiseres.

Infrastruktur for gang og sykkelveier bedres. Budsjettet er rundt 75% høyere I denne stortingsperioden sammenlignet med rødgrønn regjering. For de som må bruke bil til hverdagsreisene, så har vi gjort lavutslipp/nullutslippsbiler mer konkurransedyktige. Utslippsnivået for nye biler er drastisk redusert. Morgendagens bilpark vil utvilsomt være grønnere og smartere enn i dag, og derfor skal vi fortsatt tenke hvordan vi kan bygge ut bedre veier, blant annet for å bedre lede gjennomgangstrafikk bort fra der folk bor. Arbeidet for bedre luftkvalitet i byene må ha en mer presis innretning enn en generell uvilje mot privatbilisme.

I tillegg har landets lokalstyrer mange virkemidler som de kan ta i bruk, uavhengig av regjeringen. Et godt virkemiddel å få bedre renhold av veiene. Et annet kan være gratis kollektivtrafikk på dager med dårlig luft. Enda bedre blir det der Fylkeskommunene og kommunene stiller miljøkrav ved kjøp av busser og andre kjøretøy slik at ikke bussene bidrar til den dårlige luftkvaliteten. Det gjøres mye for bedre luftkvalitet og bedre mobilitet. Erfaringene viser at rødgrønn politikk ikke var et sjakktrekk for å nå målene.

Hvorfor stemmer AP mot bompengekutt?

Kjære AP. I avisene klager dere over høyt bompengenivå. Litt rart, siden alle bomstasjonene i landet er vedtatt med Arbeiderpartiets stemmer i Stortinget. Ja, faktisk hadde dere planlagt at bompengenivået skulle være langt høyere enn det nå er, men heldigvis fikk dere avløsning i 2013. Men jeg er enig, det er for mye bompenger i Norge. Og vet dere hva - sammen kan vi gjøre noe med det.

 

Vi kan bevilge mer statlige penger slik at bompengeandelen reduseres. Mitt spørsmål blir da - hvorfor stemmer AP mot regjeringens forslag om å øke statlige bevilgninger til bomprosjekt? Senest i statsbudsjettet for 2017 stemte AP mot å kutte bompenger. Det er bare få uker siden. Men i avisene later AP nå som om de ønsker bompengekutt. Det er dessverre rent falskneri, men ikke utypisk APs måte å argumentere.

 

FrP kjemper mot bompenger. Vi mot resten. I opposisjon tapte vi alle slike saker. I regjering vinner vi en del. Regjeringen har fremmet en rekke forslag for å kutte bompengenivået. Åtte veistrekninger er blitt bomfrie fordi FrP sitter i regjering og har kjempet gjennom økte bevilgninger. Flere veistrekninger har fått lavere takst. Og byene får veldig mye mer penger til kollektivsatsing, slik at man kan slippe økte bomtakster. I snitt hadde nye veiprosjekt en bompengeandel på over 40% før regjeringsskiftet. Anslaget nå er lavere enn 30%. Det er utvikling i riktig retning. Og arbeidet fortsetter, for vi er langt fra i mål. I Statsbudsjettet 2017 skal det brukes en halv milliard kroner til å redusere bompengetakster. Det rødgrønne alternativet er kraftig imot. Med rødgrønn regjering ville bompengene vært høyere.

 

Men ja, vi taper også bompengesaker, hvor stortingsflertallet stemmer imot regjeringens kuttforslag. Det må velgerne huske. H/FrP regjering bygger mer vei enn noen gang før, bilavgiftene er samlet sett redusert siste tre år, og vi foreslår lavere bompengenivå. AP foreslår derimot økte bilavgifter og økte bompenger. Det er forskjell på partiene, og i Stortinget er det flertallet som bestemmer. Det er heldigvis valg til høsten, og der vil vi be folket om et styrket mandat for å sikre enda større gjennomslag de neste fire årene.

Landet skal bygges! Det skal ikke selges.

Denne regjeringen skal ikke selge Norge. Vi skal passe godt på våre naturressurser. Vi skal bygge landet vårt.

Jeg skriver dette, fordi Arbeiderpartiet & co gang på gang forsøker å svartmale med lettvinte påstander om at landet nå selges. Nei, tvert imot. AP kommer med skremmebilder som ikke gjenspeiler utviklingen. Det er tvert imot Arbeiderpartiet og Stoltenberg som har solgt landet (se eksempler nederst).

Vi bygger mer vei og jernbane enn noen gang før, og vi vedlikeholder. Vi må ta godt vare på infrastrukturen vi allerede har. Da Arbeiderpartiet styrte rustet infrastrukturen. Nå ruster vi den opp. Det er slutt på rødgrønt forfall.

Vi bygger veier med norsk arbeidskraft og norske selskap. Da AP styrte reiste rødgrønn regjering ut i Europa for å rekruttere utenlandske entreprenører til Norge. Nå går veikontraktene til norske selskap, og andelen nordmenn som jobber på veiprosjektene øker kraftig.

Vi bygger opp Norge som grønn energi, fordi vi skal leve av våre naturressurser i fremtiden.
Vi bygger ut langt mer fornybar energiproduksjon nå enn under forrige regjering. Takten er doblet sammenlignet med foregående 25 år, fordi vi har forbedret rammebetingelsene.

Mer strøm i markedet gir økt forsyningssikkerhet, lavere og mer stabile priser. Strømprisen i 2015 var laveste siden årtusenskiftet. Det kommer strømkunder til gode - både husholdninger og næringsliv.

Vi skal satse på vannkraften vår. Vi skal ikke selge den. Vi skal bidra til at vannkraften brukes til å utvikle industriproduksjon i Norge.
Vi bygger kraftlinjer for å sikre landet mot kraftkriser, som rammet Norge flere ganger under forrige regjering. Og vi sikrer at bonusinntektene fra utenlandskabler tilfaller strømkundene i Norge.

Vi har endret rammebetingelsene som gjør det mer attraktivt å investere i grønne datasentre, i grønn skipsteknologi, i mineralutvinning, i skognæringen- slik at vi kan bygge landet og skape et allsidig og bredt næringsliv.

Vi bruker litt mer av oljeformuen for å styrke infrastruktur, forskning og kunnskap - fordi det øker fremtidig verdiskaping i landet.

Vi skal bygge Norge med norske eiere, ikke utenlandske. Derfor har vi gradvis redusert skattestraffen som norske eiere må betale i konkurranse med utenlandske. Arbeiderpartiet vil bidra til å tømme bedriftene for kapital. I sitt alternative statsbudsjett foreslo AP å øke skatten på norsk næringsliv med 3,9 milliarder kroner, og samtidig foreslo AP at staten skulle spare 4,0 milliarder kroner mer i utlandet. Jeg tror ikke økt statlig eierskap i Coca Cola og General Motors styrker norske næringsliv.

Arbeiderpartiet snakker som om Norge skal gi bort eierskapet og gi opp beskatningsretten. Det er påstander som bare fordummer det offentlige ordskiftet. Vi skal sikre at fellesskapet får sin del av næringslivets verdiskapingen gjennom skattesystemet og gjennom arbeidsplasser. Men vi må unngå å skattelegge norskeide bedrifter mens bedrifter eid av utenlendinger slipper unna.

Vi skal bygge landet sammen. Ikke bare staten, men alle oss som bor her:
Gjennom en rettferdig effektiv og dyktig stat som fremmer gode og stabile rammebetingelser,
Gjennom kompetente, ansvarlige og nyskapende bedriftseiere, grundere, store og små bedrifter som skaper arbeidsplasser og innovasjon,
Gjennom flinke og selvstendig arbeidsfolk som kan sitt fag.

Når Arbeiderpartiet nå kjører sin kampanje, så kan vi godt snakke litt om hvem som har solgt landet. Etter Arbeiderpartiets definisjon er det AP selv og Stoltenberg-regjeringene som har gjort nettopp det:
- Stoltenberg delprivatiserte Statoil og Telenor.
- Giske solgte Ewos ut av landet, og som deretter ble solgt for det dobbelte.
- Senterpartiet skrøt av å ha solgt 500.000 dekar skog fra Statskog.
- Aksjeposten i Kredittkassen forsvant ut av landet.
- Eierskapet i DNB ble redusert.
- Norsk Medisinaldepot ble solgt ut av landet,
- Eierskaet i Arcus ble redusert, det samme med Olivin
- Det var AP som satte i gang salget av Cermaq og av Entra

Valget i 2017 kommer til å handle om troverdighet, og Arbeiderpartiet har ingen troverdighet på offentlig eierskap når de vingler slik de nå gjør.

Når pyromanene klager

Når AP/SP i media klager på drivstoffpriser, er det som å høre en pyroman klage på brannvesenet. I Stortinget har det rødgrønne alternativet kjempet for økte drivstoffavgifter, økte engangsavgifter og økte bompenger. For bare få måneder siden fremmet AP/SP/SV/MDG forslag i

tekst fra komiteinnstilling i Stortinget

Stortinget om at avgifter på både drivstoff og bensin/dieselbiler måtte øke så mye at folk ikke lenger ville kjøpe slike biler om noen år (se bilde). Men det siste døgnet kjefter plutselig de veldig på FrP fordi de nå angivelig synes drivstoffprisene er høye. Det er latterlig, men viser en populistisk opposisjon (og presse) som snur kappen etter vinden. La meg derfor forsøke gi noen perspektiv.

Jeg tror alle vet at FrP kjemper for å holde bilavgiftene nede. Samlet sett er bilavgiftene flere milliarder kroner lavere i 2017 enn da vi overtok i 2013 (se eksempler nederst). Samtidig er offentlige veibevilgninger økt med nesten ti milliarder kroner! Bilistene er blitt mindre melkeku. Mediedekningen de siste dagene gir derimot det motsatte inntrykket. Tenk derfor tilbake til høsten 2016. Mens flertallet i Stortinget (SV, SP, AP, V og KRF) krevde økte bilavgifter, så sa regjeringen nei. Vi la frem en bilpakke, og den stod vi på. Resultatet var en netto reduksjon i bilavgifter i forhold til 2016, og en kraftig reduksjon i forhold til ønskene fra de rødgrønne.

Ja, regjeringens pakke hadde litt økning i drivstoffavgifter. Som FrP politiker liker jeg selvsagt ikke det. Men vi fikk samtidig gjennomslag for lettelser på bompenger, årsavgift, avskrivningsregler og pendlerfradrag. For bilistene betyr det en netto lettelse på nesten en milliard kroner. Det er derfor litt surrealistisk når media gir inntrykk av at avgiftstrykket øker. La oss sette tall på det. Gjennomsnittsbilisten bruker ca 1000 liter drivstoff i året. Det er nok til at de aller fleste av oss kan kjøre mellom 10000 til 20000 kilometer. Og regnestykket er enkelt: ti øre økt avgift tilsvarer 100 kroner ekstra i året om man bruker 1000 liter.

Nå er alt dette glemt av journalistene. Mandag kveld hadde NRK til og med live-dekning fra en bensinstasjon vedr drivstoffprisene. Som seer satt jeg igjen med inntrykk av at avgiftene økte med mange kroner pr liter. NRK glemte tilfeldigvis nevne at prishopp på drivstoff fra søndag til mandag er et fenomen som har preget drivstoffmarkedet i mange år. Og det var vanlige svingninger som la til grunn for mesteparten av prisendringen denne mandagen også. Avgiftsjusteringene skjedde jo dagen før - 1. januar. Da var det lite krise ved pumpene. Selve drivstoffavgiften utgjør bare noen tiøringer (15 øre på bensin / 35 øre på diesel). Absolutt ikke noe jeg liker, men dog. Jeg fikk henvendelse fra en person som var bekymret over sin privatøkonomi, for nå hørte han media snakke om "avgiftssjokket." Han fortalte han kjørte bensinbil og brukte 500 liter i året. Da tok vi regnestykket sammen. 15 øre økt bensinavgift tilsvarer for han 75 kroner året. Lettelsen i årsavgift er derimot over 300 kroner året. Ikke de store summene, men han kom faktisk bedre ut. Og det før besparelser som følge av bomtakster skal reduseres.

For FrP er denne kampen viktig. Vi kan ikke stille oss slik at bilistene er en melkeku, og hvor veikvaliteten blir stadig dårligere. Gode veier er spesielt viktig for distriktsNorge. Derfor har vi kraftig økt veibevilgningene, og forfallet på veiene reduseres nå for første gang på tiår. Vi er ikke kvitt bompengene, men andelen i nye veiprosjekt går ned. Da vi overtok var over 40% av investeringene finansiert av bompenger. Nå er tallet under 30%. Utviklingen er riktig men vi er ikke i mål. Derfor er det verdt å huske at Arbeiderpartiet stemte imot å redusere bompengenivået. AP stemte imot å kutte årsavgiften. AP krevde derimot ytterligere økte drivstoffavgifter. Bilistene måtte betalt over 3 milliarder kroner mer til statskassen om AP fikk styre budsjettet for 2017. Også Senterpartiet foreslo netto økning i bilavgiftene sammenlignet med Regjeringens forslag. Da er det patetisk når media lar AP/SP klage over høye drivstoffpriser. De er som pyromaner med sot på fingrene.

La meg til slutt minne deg om noen av de avgiftskuttene vi har gjort, men som media sjelden omtaler. Visste du at gjennomsnittlig engangsavgift for bensin/dieselbil i 2013 var 112.000 kroner, mot 95.000 kroner i første halvdel 2016? Dette skyldes delvis at effektavgiften nå er faset ut. Og at engangsavgiften ved nybilkjøp er lagt om for å fremme lave utslipp, noe stadig flere biler har.

Visste du at omregistreringsavgiften for bruktbilkjøp er redusert med 40 pst. i snitt siden regjeringsskiftet. Høyeste sats er redusert fra over 19 000 kroner til under 6000 kroner. Det er opptil 13.000 kr spart.
Eller sagt på en annen måte - dersom du bytter til nyere bil hvert 5. År, så betyr det at du sparer rundt 2000 kr året bare på dette kuttet.

Som nevnt reduseres årsavgiften i år med ca 10%, og vi kutter bomtakster i en lang rekke riksveiprosjekt med ca 10%.

- Engangsavgift for nye motorsykler og snøscootere er redusert med 30 pst sammenlignet med rødgrønn regjering.
- Årsavgiften for campingvogner er fjernet fra 2015.
- Fordelsbeskatningen av yrkesbiler er forenklet.
- Og vi kan jo nevne at vi har fjernet båtmotoravgiften i 2014.

Så når AP/SP får gråte sine krokodilletårer over drivstoffpriser, så skal vi bilister være glade for at AP/SP ikke har tilgang til lommebøkene våre. Det hadde blitt svært kostbart.

Miljøvennlig politikk er mulig, uten å flå innbyggerne

Hvem er grønnest i landet? Den med høyest krav om avgifter? Den med flest restriksjoner? Mange av årets miljødebatter bommer kraftig på målet. God miljøpolitikk handler ikke om å være mest mulig bekymret eller kreve høyest mulig avgifter. Ei heller om å ha mest uforbeholden "trosbekjennelse". God miljøpolitikk handler om å ha gode løsninger som lar seg gjennomføre og som gir langsiktig nytte, ikke bare kortvarig følelse av "handlekraft". Vi må sikre at folks hverdag fungerer og blir mer miljøvennlig.

Fra venstresiden er det spesielt bilistene som får unngjelde. Og nettopp det politikkområdet viser tydelig ulik tilnærming mellom borgerlig og rødgrønn politikk. Dagens flertall har sikret milliardøkning til veivedlikehold og -utbygging, redusert det samlede skatte- og avgiftstrykket for bilistene, og samtidig reduseres utslippene fra nye biler slik at luften vår blir renere. Vi evner kombinere ulike interesser.

De rødgrønne partiene foreslår derimot milliardøkninger i bilavgiftene, og skaper usikkerhet rundt en rekke veiprosjekt. De opptrer som om gårsdagens biler skal kjøre på morgendagens veier i all evighet. Det er kortsiktig tenkt. Folk flest får ikke en bedre reisehverdag dersom bilen deres skattlegges enda hardere. Tvert imot. Det gjør det bare vanskeligere for de å spare opp penger slik at de kan skaffe seg moderne og mer miljøvennlige kjøretøy. Og mange vil fortsatt bruke bilen i hverdagen fordi det handler om å få dagens oppgaver til å henge sammen. 

Politikere skal ha respekt for lommebøkene til innbyggerne. Folk flest sitter ikke med mange hundre tusen kroner på konto, klar til å kjøpe en ny bil hver gang en politiker får en idé. Mange sliter fortsatt med at de fulgte rådet fra forrige regjering om å kjøpe dieselbil, meg selv inkludert. Hverdagen blir ikke bedre når rødgrønne lokalpolitikere innfører lokale bomringer med skyhøye takster. For hvem skal til slutt kjøpe de brukte dieselbilene som politikere sier skal byttes til noe mer miljøvennlig? Gjør man som de såkalte miljøpartiene ønsker, så vil dagens dieselbileiere helt miste sin egenkapital. Da blir det vanskeligere å bytte til elbil.

Nettopp derfor har regjeringen en balanse i avgiftsendringene vi fremmer. I kompromisset mellom de borgerligere partiene blir det litt dyrere å bruke bilen, nettopp for at de som har alternative transportløsninger skal vurdere de nøyere. Men vi gjør det billigere å eie bilen, slik at vi ikke straffer de som er avhengig av den. Jeg skal ærlig innrømme at som FrP-politiker er avgiftsøkning på drivstoff noe jeg ikke liker, fordi jeg mener avgiftene allerede er høye. Men i sum får bilistene lettelse, og da oppnår vi et overordnet mål for FrP - bilen blir litt mindre melkeku for staten.

Siden regjeringsskiftet har bilrelaterte avgifter gått ned samlet sett - over to milliarder kroner totalt. Effektavgiften er fjernet, engangsavgiften endret, omregistreringsavgiften er kraftig kuttet, årsavgiften blir redusert - for å nevne noe. Samtidig brukes det nesten ti milliarder kroner mer til veiformål. Det er greit å ha i mente når man er irritert over en liten justering i drivstoffavgiftene. Det er mer enn oppveid for i det store bildet.

Vi ser nå at Høyre og Fremskrittspartiet, sammen med KrF og Venstre, leverer langt bedre virkemidler innen miljøfeltet enn noen tidligere regjering. Det betyr ikke at alt er løst, men retningen er riktig. Det er viktig å huske når rødgrønne politikere og enkelte i miljøbevegelsen kritiserer små detaljer i enkeltsaker. Men de samme politikerne gjorde selv dieselbilen til et "miljøtiltak" i byene og stod bak millliardsløsing på hastverksprosjekt av en "månelanding" på Mongstad. 

La meg samtidig påpeke at det ikke bare er bilistene som er i våre tanker. Etter regjeringsskiftet har jernbanebudsjettet økt med over 50 prosent. Det betyr rundt sju milliarder kroner mer til vedlikehold og investeringer, hvert år! Det kjøpes inn flere nye togsett enn planlagt, det er flere avganger. Passasjerveksten er enorm, fordi en del mennesker opplever at de får et bedre alternativ som gjør hverdagen bedre.

Vi satser kraftig på kollektivtrafikk, spesielt i byene. På fire år har vi bevilget 5.100 millioner kroner i såkalte belønningsmidler for kollektivtrafikk. Til sammenligning bevilget rødgrønn regjering ca 1.800 millioner kroner til samme formål. Det bygges mer sykkelvei, samtidig som vi jobber for å kutte byggekostnadene. Det er rekordlave utslipp fra nye biler, redusert avgift på biodiesel, elektrifisering av skipsfart, flere ladepunkter og mye mer.

Vi må sammen finne løsninger som vil redusere miljøskadelige utslipp og samtidig bedre folks transporthverdag. Det opplever innbyggerne som godt samarbeid, og det er en forutsetning for suksess. Den miljøpolitiske debatten tjener ingen når den skaper usikkerhet og frustrasjon i folks hverdag.